:: wikimiki.org ::

1905

1905

Begivenheter

Albert Einstein utgav sin berømte relativitetsteori.

Utlandet

- De engelske fotballklubbene Charlton Athletic og Chelsea blir stiftet.

Norge

- 7. juni – Norge erklærte seg uavhengig fra Sverige.
- 13. august – Folkeavstemning om unionsoppløsningen med Sverige. 368 208 (menn) stemte ja, 184 nei.
- 12. november – Folkeavstemning om republikk eller kongedømme gir flertall for kongedømme.
- 18. november – Stortinget velger enstemmig den danske prins Carl til konge (Haakon 7.).
- 25. november – Haakon 7. kommer til Kristiania (Oslo)

Født

- 15. mars – Berthold Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og nazi-motstander, (d. 1944)
- 12. april – Inger Hagerup, forfatter (d. 1985)
- 17. november – Astrid, prinsesse av Sverige og dronning av Belgia (d. 1935)

Døde

- 24. mars – Jules Verne, fransk forfatter

Idrett

- Odd blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Akademisk FK Kristiania 2-1 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Philipp Lenard
- Kjemi – Adolf von Baeyer
- Medisin – Robert Koch
- Litteratur – Henryk Sienkiewicz
- Fred – Berta Von Suttner

Litteratur

Knut Hamsun (1859–1952) Utgir novellesamlingen Stridende Liv Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1905年 ko:1905년 nb:1905 simple:1905 th:พ.ศ. 2448

Albert Einstein

Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm, død 18. april 1955 i Princeton, New Jersey, USA) var en tysk-jødisk teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å formulert relativitetsteorien. Han regnes for å være en av de mest betydningsfulle vitenskapsmenn i det 20. århundre. I populærkultur har Einstein blitt synonymt med høy intelligens og det ultimate geniet. Hans ansikt er et av de mest kjente i verden, og i 1999 ble Einstein utnevnt som «Person of the Century» (århundrets person) av Time Magazine.

Familieliv

Einstein fikk en datter i 1901 sammen med matematikkstudenten Mileva Maric, men fikk aldri se barnet, som straks ble adoptert bort. I 1903 giftet han og Mileva seg. I 1919 skilte han seg fra Mileva og giftet seg med søskenbarnet sitt, Elsa Löwenthal.

Livsskildring

Einstein ble født i Ulm i det daværende kongeriket Württemberg i Tyskland, men vokste opp i München. Som tenåring flyttet han alene til Sveits for å bli student, men strøk på opptaksprøvene til skolen på det første forsøket. I 1896 sa han fra seg sitt tyske statsborgerskap for å slippe å gjennomføre militærtjenesten og begynte som lærerstudent ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (Zürich polytekniske institutt). Han var gløgg, men utmerkte seg ikke som noen lynskarp elev. I 1900 ble Einstein uteksaminert som lærer i matematikk og fysikk, og fant ut at han ville prøve å få en vitenskapelig artikkel som han hadde skrevet, på trykk i tidsskriftet Annalen der Physik. Artikkelen, som ble godtatt, tok for seg egenskapene til væsker i sugerør (av alle ting). I det samme nummeret som Einsteins artikkel ble trykt, publiserte Max Planck sin kvanteteori. kvanteteori Etter dette forfattet Einstein en rekke vitenskapelige artikler, til tross for at han ikke hadde tilgang til noe laboratorium og ikke var tilknytta noe universitet. De fleste handlet om statikk. I etterkant gjorde han den samme, skuffende oppdagelsen som Planck hadde gjort tidligare i sin karriere, at alt arbeidet han presenterte i artiklane sine, hadde vært gjort før, bare aldri publisert i noe internasjonalt kjent tidsskrift, av den produktive, men smålåtne J. Willard Gibbs på Yale-universitetet. I 1902 tok han seg jobb som Vorprüfer (teknisk tester) av tredje grad ved patentkontoret i Bern. Han likte arbeidet og ble i stillinga i syv år. På fritiden puslet han med teoretisk fysikk og fortsatte å skrive artikler.

Mirakelåret 1905

I 1905 hadde Einstein sitt Annus mirabilis som fysiker. Da publiserte Einstein fire artikler som kom til å snu hele vårt verdensbilde på hodet. Da introduserte han relativitetsteorien, forklarte den fotoelektriske effekten, brownske bevegelser og utledet dessuten sin berømte likning

E=mc^2

. Tre av de fem artiklene han publiserte det året i Annalen der Physik blir sett på å være blant de største verkene gjennom tidene innen fysikken. For den første av de fikk han Nobelprisen i fysikk, men det skjedde først i 1921. Det vakte ikke umiddelbar oppmerksomhet at Einstein hadde løst flere av de største mysteriene i universet, og han fikk ikke noe gjennombrudd på grunn av dette. Han søkte på jobb som foreleser ved universitetet, men fikk avslag. Like etterpå prøvde han å få arbeid som lærer på en ungdomsskole, men fikk igjen avslag. En søknad om forfremmelse til teknisk tester av andre grad ble også avslått. Så han fortsatte som tester av tredje grad på patentkontoret. 100års-jubileet for dette ble markert med verdens fysikkår 2005. I tiden mellom 1907 og 1917 funderte Einstein først og fremst på problemet med å forklare gravitasjon. Dette teoretiske arbeidet kulminerte i hans aller viktigeste verk: den generelle relativitetsteorien, publisert tidlig i 1917. To år etter var første verdskrigen over, og Einstein ble plutselig kjent over hele verden. Å bli «verdenskjendis» er uvanlig for vitenskapsfolk. Etterhvert ble Einstein mer kjent enn noen annen forsker gjennom historien. Den generelle relativitetsteorien står virkelig i en særklasse blant vitenskapelige verk. Forfatteren C.P. Snow har påstått at selv om den spesielle relativitetsteorien fra 1905 var revolusjonerende og viktig, var tiden moden for idéen, og hvem som helst ville ha kommet på den innen fem års tid uansett. Men hadde ikke Einstein tenkt ut den generelle relativitetsteorien, ville vi trolig ha ventet på forklaringen den dag i dag. Einstein døde i Princeton i New Jersey i USA i 1955. Han donerte hjernen sin til forsking. 1932 reiste han til USA. Einstein var jøde, derfor reiste han ikke tilbake da Adolf Hitler kom til makten. 1933 slo han seg ned i Princeton. Han kom aldri mer til å dra til Tyskland.

Statsborgerskap

- 14. mars 1879 ble han født som tysk statsborger
- 28. januar 1896 ga han avkall på sitt statsborgerskap og ble statsløs
- 21. februar 1901 fikk han borgerrett i Zürich og ble dermed sveitser
- 1. oktober 1940 avla han en ed på den amerikanske forfatningen og ble borger av USA
- 18. april 1955 døde han som sveitser og amerikaner

Priser

Einstein fikk i 1921 tildelt Nobelprisen i fysikk for sin utforsking av den fotoelektriske effekten og for sitt arbeide med teoretisk fysikk. I 1999 ble Einstein kåret til den viktigste personen på 1900-tallet av tidsskriftet Time Magazine.

Publikasjoner

- Eine neue Bestimmung der Moleküldimensionen Dissertation Zürich 1905
- Zur Elektrodynamik bewegter Körper, i Annalen der Physik, bind 17, 1905, s. 891-921.
- Ist die Trägheit eines Körpers von seinem Energieinhalt abhängig?, i Annalen der Physik, bind 18, 1905, s. 639-641.
- Über die spezielle und allgemeine Relativitätstheorie 1916 - populærvitenskapelig fremstilling.
- Warum Krieg? 1933 brevveksel mellom Einstein og Sigmund Freud.
- Albert Einstein, Carl Seelig: Mein Weltbild 1934.
- Albert Einstein, Leopold Infeld: The Evolution of Physics 1938 - Fysikkens utvikling fra Newton til kvanteteorien.
- Why Socialism, et essay, ble publisert 1949 i første utgave av Monthly Review.
- Out of my later Years 1950 Einstein, Albert Einstein, Albert Einstein, Albert Einstein, Albert Einstein, Albert Einstein, Albert ja:アルベルト・アインシュタイン ko:알베르트 아인슈타인 ms:Albert Einstein simple:Albert Einstein th:อัลเบิร์ต ไอน์สไตน์

Relativitetsteori

Innen fysikk benyttes relativitetsteorien for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt. Man skiller gjerne mellom den spesielle og den generelle relativitetsteorien. Førstnevnte beskriver forhold som angår observatører som beveger seg i forhold til hverandre, mens sistnevnte egentlig er en teori om gravitasjonskraften. Relativitetsteorien ble resultatet av et prosjekt innen fysikken på slutten av 1800-tallet som gikk ut på å forene Maxwells elektromagnetisme og Newtons mekanikk. I denne prosessen tårnet det seg opp en rekke teoretiske problemer. En løsning som skulle få omfattende ringvirkninger ble publisert i 1905 under tittelen "Zur Elektrodynamik bewegter Körper". Artikkelen kom ut i fysikkjournalen "Annalen der Physik", og forfatteren het Albert Einstein.

Einsteins to postulater

Ifølge Einstein selv bygger teorien på to postulater: # Relativitetsprinsippet, som sier at de samme naturlovene gjelder i alle treghetsystemer, første gang formulert av Galileo Galilei. # Prinsippet om den konstante lysfarten, som innebærer at lysfarten i vakuum er nøyaktig den samme for alle observatører, uavhengig av bevegelsestilstanden. I artikkelen viser Einstein at dersom man tar utgangspunkt i disse to prinsippene, er det mulig å flette elektromagnetismen sammen med resten av fysikken uten å støte på selvmotsigelser.

En vitenskapelig revolusjon

Dersom relativitetsteorien skulle aksepteres, måtte mange av det nittende århundrets vedtatte sannheter forkastes. Blant det som havnet på skraphaugen var den universelle gyldigheten av Newtons mekanikk og forestillingene om absolutt tid og rom. Også den lysbærende eteren ble overflødig, for i relativitetsteorien var det a priori ikke mulig å påvise noe medium for lysbølgenes utbredning. Noen snedige konsekvenser av relativitetsteorien er tidsdilatasjon, lengdekontraksjon, tvillingparadokset og sammenhengen mellom masse og energi (masseenergi loven, E = mc²). I dag er relativitetsteorien eksperimentelt bekreftet, blant annet i partikkelakseleratorer. ja:相対性理論 th:ทฤษฎีสัมพัทธภาพ

Charlton Athletic FC

Charlton Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet i 1905, og ble valgt inn i The Football League i 1921. «The Addicks», som er kallenavnet til Charlton, spiller hjemmekampene sine på The Valley i Charlton. Charlton er et sted i bydelen Greenwich som ligger i det sørøstlige London.

Meritter

TROFE	ANTALL	ÅR
FA-cupen	1	1947

- Beste ligaresultat: Nr. 2 i 1936/37.
- Vinner av 1. divisjon (gamle 2. divisjon): 1999/00.
- Vinner av 3. divisjon (sør): 1928/29 og 1934/35.
- Finalist i FA-cupen: 1946.
- Beste resultat i Ligacupen: 4. runde i 1963, 1966 og 1979.
- Finalist i Full Members Cup: 1987.

Engelske landslagsspillere

Fra 1921 til 2005 har Charlton hatt 11 engelske landslagsspillere. Til sammen har disse spilt 22 kamper, og scoret 3 mål. I 15 av kampene har spilleren fra Charlton vært med fra start, men ennå har ikke det engelske landslaget hatt en kaptein som representerte Charlton Athletic på klubbnivå.

Nordmenn i Charlton Athletic

- Thomas Myhre skrev en 1-års kontrakt med klubben den 7. august 2005.
- Tom Henning Hovi spilte to kamper for Charlton i januar 1995.

Charlton sine managere

Spillerstall 2005/06 sesongen

Eksterne lenker

- [http://www.charlton-athletic.co.uk Klubbens offisielle hjemmeside] Kategori:Engelske fotballag simple:Charlton Athletic F.C.

7. juni

7. juni er den 158. dagen i året, den 159. under skuddår. Det er 207 dager igjen av året.

Historie

- 1654 – Ludvig XIV av Frankrike krones til konge av Frankrike.
- 1863 – Mexico By blir erobret av franske tropper.
- 1929 – Vatikanstaten får suverenitet over eget landområde.
- 1935 – Pierre Laval blir fransk statsminister.
- 1967 – Seksdagerskrigen: Israel inntar Jerusalem
- 1989 – Et DC-8 styrter ikke langt fra Paramaribo lufthavn, Surinam. 168 mennesker omkommer.

Norsk historie

- 1905 – Unionen mellom Norge og Sverige erklæres oppløst som følge av at kong Oscar II har erklært seg ute av stand til å danne regjering og derfor har opphørt å fungere som norsk konge.
- 1940 – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII, kronprins Olav V og den norske regjeringen forlater Tromsø, og drar i eksil til London.
- 1945 – Andre verdenskrig: Kong Haakon VII og kongefamilien vender tilbake til Oslo fra sitt eksil i London.
- 1949 - Skøyta "Hernes" forsvinner utenfor Hammerfest. 4 omkommer.
- 1962 – Bodø togstasjon åpner.

Født

- 1491 – Jacques Cartier, fransk oppdager (d. 1557)
- 1848 – Paul Gauguin, fransk maler (d. 1903)
- 1879 – Knud Rasmussen, grønlandsk oppdager (d. 1933)
- 1893 – Erling Johnson, norsk kjemiingeniør, utvikler av Oddaprosessen (d. 1967)
- 1896 – Imre Nagy, ungarsk politiker (d. 1958)
- 1929 – John Turner, canadisk statsminister.
- 1940 – Tom Jones, britisk sanger
- 1945 – Wolfgang Schüssel, østerriksk kansler
- 1960 – Prince, amerikansk musiker
- 1981 – Anna Kournikova, russisk tennisspiller

Døde

- 1329 – Kong Robert I av Skottland
- 1843 – Friedrich Hölderlin, tysk lyriker (f. 1770)
- 1863 – Franz Xaver Gruber, østerriksk komponist (f. 1787)
- 1954 – Alan Turing, britisk matematiker og datapionér (f. 1912)

Helligdager

- Norge – Unionsoppløsningsdagen ---- Se også: 6. juni – 8. juni – 7. mai – 7. juli – Historiske datoer

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:

(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet

- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner

- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også

- Verdens land

Eksterne lenker

- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Sverige

Kongeriket Sverige ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i øst. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Historie

Utdypende artikkel: Sveriges historie Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen. Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. I 1389, ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig. Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den nest siste krigen var mot Russland i 1809, da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første, andre verdenskrig samt under den kalde krigen. Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

Politikk

Utdypende artikkel: Sveriges politikk Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt at et eneveldig kongedømme. Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettsaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellem offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.

Fylker

Utdypende artikkel: Sveriges fylker Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 289 pr. 2002. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
- Blekinge län
- Dalarnas län
- Gotlands län
- Gävleborgs län
- Hallands län
- Jämtlands län
- Jönköpings län
- Kalmar län
- Kronobergs län
- Norrbottens län
- Skåne län
- Stockholms län
- Södermanlands län
- Uppsala län
- Värmlands län
- Västerbottens län
- Västernorrlands län
- Västmanlands län
- Västra Götalands län
- Örebro län
- Östergötlands län

Geografi

Utdypende artikkel: Sveriges geografi Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsaklig Golfstrømmen. I det sørlige Sverige er løvtrær i flertall; i de nordlige områder er gran og bjørk dominerende i landskapet. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren. Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger den skandinaviske fjellkjede, som adskiller Sverige fra Norge. Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger samme mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre. Gotland og Öland er Sveriges største øyer.

Økonomi

Utdypende artikkel: Sveriges økonomi Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet. Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politik med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %. inflasjonen) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.]] Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

Demografi

Utdypende artikkel: Sveriges demografi Foruten svenskene lever et lite antall samer i den nordlige delen av landet. Den største minoritetsgruppe er finnene og andre skandinaver. De seneste årtier har en lang rekke innbyggere fra Italia, det tidligere Jugoslavia, Iran, Vietnam og Chile samt kurdere og palestinere innvandret til landet. Selv om Sverige (som USA) ikke har et offisielt språk, er de facto språket svensk, med en liten finsktalende minoritet. Samene har også sine egne to språk – ingen av disse er i familie med svensk. Siden 1999 har Sverige hatt fem anerkjente minoritetsspråk: finsk, samisk, meänkieli, romani chib og jiddisch. Sverige har en lang rekke religioner. Hoveddelen av befolkningen er medlemmer av den lutherske kristne kirke (som nylig ble skilt fra staten). Det er også en rekke muslimer i Sverige, med bakgrunn i innvandringen fra muslimske land. Noen samer praktiserer en naturreligion.

Kultur

Utdypende artikkel: Sveriges kultur Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser. Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Soundtrack of our lives og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse. Svensk litteratur er også kjent vidt og bredt. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur. Oppdelt på land rangerer Sverige som den tredje største mottaker av Nobelprisen i litteratur.

Helligdager

Utdypende artikkel: Sveriges helligdager Den svenske helligdagskalenderen består hovedsaklig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen. Nasjonaldagen er den 6. juni (Flaggdagen).

Øvrige emner

- Sveriges arkitektur
- Sveriges kjente personer
- Sveriges kommunikasjoner
- Sveriges militære
- Sveriges transport
- Sveriges turisme
- Sveriges utenriksforhold Kategori:Land i Europa Kategori:Monarkier Kategori:EU-land Kategori:Land med verneplikt als:Schweden fiu-vro:Roodsi [[got:

Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige

Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige fant sted 13. august 1905. De stemmeberettigede (kun menn), skulle svare på om de var enige i «den stedfundne opløsning af unionen eller ikke». 28. juli vedtok Stortinget at folkeavstemningen skulle finne sted. Det var dagen før Sverige offisielt kom med et krav om en slik folkeavstemning. Dermed slapp Norge å bøye seg for et krav utenfra, noe som ville vært et nederlag. 368 208 stemte ja, 184 stemte nei. Det var 85,4 % fremmøte.

Se også

- Unionsoppløsningen
- Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

Eksterne lenker

- [http://www.ssb.no/aarbok/tab/t-000130-015.html Statistisk sentralbyrå: Folkeavstemninger Stemmeberettigede, deltakelse og avstemningsresultat, etter fylke.]
- [http://www.stortinget.no/om_stortinget/forfatningen/folkeavstemninger.html Stortinget - Folkeavstemning]
- [http://www.dagbladet.no/kultur/2005/07/19/437801.html Nils Ivar Agøy: Myten om enighet og 184 svikere]
- [http://www.farmann.no/arkiv/2005/08/gjestekommentar.html J.K. Baltzersen: Eidsvolds endelikt] Kategori:Valg Kategori:Norges historie Kategori:Hendelser i 1900-årene

Unionsoppløsningen

Unionsoppløsningen betegner oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige 7. juni 1905. 1905 1905

Opptakten

Ved traktaten i Kiel ble kongen av Danmark-Norge tvunget til å avstå Norge til kongen av Sverige. Kiel-traktaten ble mottatt med forbitrelse i Norge, og stattholderen, prins Christian Frederik, stilte seg i spissen for et norsk opprør med krav om selvstendighet. 17. mai 1814 ble kongeriket Norges Grunnlov vedtatt i Riksforsamlingen på Eidsvoll, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Sverige gikk samme sommer til krig mot Norge for å gjennomføre unionen etter Kiel-traktatens bestemmelser. Men gjennom Mossekonvensjonen 14. august inngikk partene våpenstillstand, og Sveriges kronprins Karl Johan gikk med på å la Norge beholde Grunnloven og indre selvstyre mot at Christian Frederik skulle abdisere og at Stortinget skulle velge den svenske kongen til ny norsk konge. Norge måtte bare godta de endringer i Grunnloven som unionsinngåelsen gjorde nødvendige, og landet fikk bestå som en en selvstendig stat i personalunion med Sverige. Landene hadde ingen andre felles institusjoner enn kongen og utenriksstyret, som var underlagt svensk kontroll. Striden mellom kong Karl III Johan – og senere konger – og det norske Stortinget om hvem som hadde makta, kulminerte i 1884, da kongen måtte bøye seg for at hans regjeringer måtte ha tillit hos flertallet i Stortinget (parlamentarisme). Mot slutten av unionstiden vokste misnøyen med unionen. Høyre ville beholde unionen dersom det ble full likestilling mellom statene, mens Venstre etterhvert ønsket full uavhengighet. Et av problemene var at det svenske utenriksdepartementet hadde hånd om konsulatene. Norske fartøyer i utenriks fart måtte forholde seg til de felles konsulatene, men det var norske sjøfolk og skipsredere som mest hadde bruk for hjelp rundt om i verden. De ble mer og mer misfornøyd med at konsulene var styrt fra Stockholm. Et eget norsk konsulatvesen ble en merkesak for unionsmotstanderne i Venstre og ble sett som et skritt på veien til egen utenrikstjeneste og eventuelt unionsoppløsning. Da Sverige i 1895 truet med militærmakt for å holde Norge i unionen, forsvant ett av de konservatives viktigste argumenter for unionen: At Norge var bedre militært beskyttet i unionen enn utenfor. Norge kjøpte panserskip og bygde festninger nær grensa, og forholdet mellom de to landene ble bare verre. Det rene norske flagget ble fra 1879 også en merkesak for unionens motstandere. Unionsmerket i begge lands flagg, sammensatt av begges flaggfarger, ble innført i 1844 for å markere likestilling mellom statene, og var derfor populært i begynnelsen. Men da motstanden mot unionen økte, ble unionsmerket en stridssak. Venstre fikk drevet «det rene flagg» igjennom i 1898 uten kongelig sanksjon. Også andre saker bidro til at brudd virket mer og mer sannsynlig i årene fram mot 1905. Til tross for forhandlinger i mange år, ble det brudd våren 1905. Stortinget hadde vedtatt en lov om eget norsk konsulatvesen. Kong Oscar II nektet å sanksjonere loven. Da svarte den norske regjering med å nekte å kontrasignere kongens beslutning. Regjeringen leverte sin avskjedssøknad, som kongen nektet å motta, siden han ikke ville klare å finne folk som var villige til å danne ny regjering. Da vedtok Stortinget 7. juni 1905 at «foreningen med Sverige under én konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge». Han klarte jo ikke å skaffe landet en regjering, noe han etter Grunnloven var forpliktet til. Reaksjonen i Sverige ble voldsom, og det ble truet med maktbruk. Sveriges Riksdag krevde folkeavstemning i Norge som vilkår for å godkjenne unionsoppløsningen. Den ble holdt 13. august og ga et overveldende flertall for unionsoppløsningen. Bare 184 nordmenn stemte nei til «den stedfundne Opløsning af Unionen». Norge måtte ødelegge de fleste grensefestningene, men ellers ble det overraskende fort enighet mellom to land som nesten hadde gått til krig mot hverandre noen uker før. Etter Karlstad-forliket kunne Sveriges Riksdag endelig anerkjenne Norges uavhengighet 26. oktober 1905. Samtidig abdiserte kong Oscar II formelt som norsk konge og avslo et norsk tilbud om å la en av sønnene overta tronen. Etter svensk oppfatning var Norges ensidige uavhengighetserklæring av 7. juni ulovlig, og den egentlige dato for unionsoppløsningen var 26. oktober. Svensk anerkjennelse og kong Oscars tronfrasigelse åpnet for at Norge også kunne vinne internasjonal anerkjennelse og opprette diplomatiske forbindelser med andre land. Samtidig kunne regjeringen omsider åpent forhandle med den danske prins Carl om å overta Norges trone. Prinsen forlangte imidlertid en folkeavstemning for å forsikre seg om folkets tillit. Den ble holdt 12. og 13. november og ga et klart flertall for monarki. Stortinget kåret prins Carl til norsk konge 18. november, og han aksepterte samme kveld, idet han kunngjorde at han tok navnet Haakon VII og ga sin sønn navnet Olav. Den nye kongefamilien ankom til hovedstaden Kristiania 25. november 1905.

Konsulatsaken

Konsulatsaken var en av hovedgrunnene til at unionen mellom Sverige og Norge ble oppløst. Da Norge i 1814 måtte godta unionen med Sverige, fikk Sverige ansvaret for utenrikssaker på begge lands vegne. Derfor fantes det bare unionelle legasjoner og konsulater rundt om i verden, underlagt det svenske utenriksdepartement. På grunn av at Norge fra 1850 og utover ble et stort sjøfartsland, var det oftest nordmenn som trengte hjelp fra konsulene. De var lite flinke til å ta seg av norske interesser, og det var ikke alltid konsulater i de store havnebyene der norske skip ofte trengte bistand. Dette var Norge misfornøyd med. Det ble forhandlet om saken i mange år, før det ble brudd i 1905, da Norge vedtok eget konsulatvesen og samtidig erklærte unionen for oppløst. 1850

Folkeavstemningen

Ved folkeavstemningen 13. august 1905 avla 85% av stemmeberettigede nordmenn (bokstavelig talt, for kvinner hadde ikke stemmerett) stemme, hvorav 368 208 stemte ja, mens bare 184 stemte nei til unionsoppløsning. Det var en svært høy prosentandel mot unionen, og svenskene var skeptiske til avstemningsresultatet; men slik stemningen var i Norge, var det nok korrekt.

Forhandlinger i Karlstad

Gjennom folkeavstemningen var Riksdagens vilkår for å forhandle om unionsoppløsningen innfridd, og partene ble enige om legge forhandlingene til den svenske byen Karlstad, midtveis mellom de to hovedstedene. Fire delegater fra hvert land møttes i Frimurerlogen i Karlstad 30. august. Midt i september var situasjonen fastlåst, og krigsfaren ble betraktet som overhengende i begge land. Norge mobiliserte 13. september og hadde få dager senere 22.500 mann under våpen på grensevakt eller i marinen. Men partene kom snart til enighet, og 23. september undertegnet de Karlstadkonvensjonen. Norge måtte rive de fleste av sine nye grensefestninger mot Sverige, som til gjengjeld godtok Norges krav om en demilitarisert sone også på svensk side av grensen. Partene forpliktet seg til å løse fremtidige konflikter ved internasjonal voldgift. Karlstadforliket ble sett på¨som et ydmykende nederlag av radikale venstrefolk og sosialister, som heller ville ha tatt et militært oppgjør enn oppgi grensefestningene.

Se også

- Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige
- Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

Eksterne lenker

- [http://www.nb.no/baser/1905/ 1905 - Norge, Sverige & unionen] Tidslinje, temasider, skolesider, litteratur, lyd og bilder, aviser, dokumenter, lenker
- [http://www.unionen2005.org/content?page=26 Svensk offisiell side om unionsoppløsningen i anledning jubileet]
- [http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=147&a=415916&previousRenderType=6 Nær krig, artikkel i den svenske avisen Dagens Nyheter]
- [http://www.hf.uio.no/hi/prosjekter/Prosjekt1905/index.php Prosjekt 1905 - Svensk-norske relasjoner i 200 år] [http://www.grenseland2005.com Norsk-svensk kultur- og turistsamarbeid i forbindelse med hundreårsmarkeringen] Kategori:Norges historie Kategori:Sveriges historie

Sverige

Historie

Politikk

Fylker

Geografi

Økonomi

Demografi

Kultur

Helligdager

Øvrige emner

Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge

]Folkeavstemning om Prins Carl av Danmark som norsk konge fant sted 12. og 13. november 1905. De stemmeberettigede (kun menn) skulle vare ja eller nei på spørsmålet om man var «enig i Stortingets bemyndigelse til regjeringen om at opfordre prins Carl af Danmark til at lade sig vælge til Norges konge?». Valget stod reelt mellom republikk og monarki, men folkeavstemningen ble formulert som et ja eller nei til Prins Carl. 259 563 stemte ja og 69 264 stemte nei. Det var 75,3 % fremmøte.

Se også

- Unionsoppløsningen
- Folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige

Eksterne lenker

Republikk

En republikk er en stat som oftest er styrt av en president som i demokratiske land blir valgt, som oftest for en begrenset tid. Kategori:Styreformer ja:共和制 ko:공화제 simple:Republic

Kongedømme

Et kongedømme er et monarki som i henhold til forfatningen regjeres av en konge eller dronning. I dag er følgende stater kongedømmer:

Afrika

- Lesotho
- Marokko
- Swaziland

Asia

- Bhutan
- Jordan
- Kambodsja
- Malaysia
- Nepal
- Saudi-Arabia
- Thailand

Europa

- Belgia
- Danmark
- Nederland
- Norge
- Spania
- Storbritannia
- Sverige

Oseania

- Tonga

Se også

- Monarki ja:王国 Kategori:Monarki Kategori:Styreformer

18. november

18. november er den 322. dagen i året og den 323. under skuddår. Det er 43 dager igjen av året.
- Navnedag for Magne, Magny

Historie

- 1095 – Konsilet i Clermont begynner; pave Urban II innkaller det bl.a. for å diskutere et korstog.
- 1210 – Pave Innocent III blir ekskommunisert.
- 1302 – Pave Bonifatius VIII sender ut bullen Unam sanctam, som bl.a. fastslår Den hellige stols makt.
- 1307 – Wilhelm Tell skyter – iflg. en legende – et eple ned fra sin sønns hode.
- 1477 – William Caxton produserer boken Dictes or Sayengis of the Philosophres, den første trykte engelske bok.
- 1493 – Christofer Columbus får øye på det som i dag er Puerto Rico. Han går i land på øya dagen etter, og gir den navnet San Juan Batista.
- 1626 – Den nye Peterskirken blir vigslet.
- 1851 – Georg V blir konge av Hannover.
- 1883 – Den amerikanske og canadiske jernbanen standardiserer seg i forhold til fem tidssoner.
- 1916 – Første verdenskrig: Det første slaget ved Somme tar slutt (begynte 1. juni samme år).
- 1918 – Latvia erklærer seg uavhengige av Russland.
- 1926 – George Bernard Shaw nekter å ta imot sin Nobelpris.
- 1928 – Den første tegnefilmen med synkronisert lyd, Walt Disneys Steamboat Willie med en ung Mikke Mus i hovedrollen, har premiére.
- 1940 – Andre verdenskrig: Adolf Hitler og den italienske utenriksministeren Galeazzo Ciano møtes for å diskutere Benito Mussolinis katastrofale invasjon av Hellas.
- 1943 – Andre verdenskrig: 440 fly fra Royal Air Force bomber Berlin, men forårsaker bare mindre skade; 131 tyskere omkommer, mens RAF mistet 9 fly og 53 menn.
- 1959 – Ben-Hur har premiére i New York.
- 1985 – Tegneseriestripen Tommy og Tigern blir publisert for første gang.
- 1993 – Nirvana gir ut albumet MTV Unplugged in New York.
- 1993 – I Sør-Afrika godkjenner 21 politiske partier en ny grunnlov.
- 1995 – Prins Joachim av Danmark gifter seg med prinsesse Alexandra.
- 1999 – Toy Story 2 blir utgitt.
- 2004 – Russland godkjenner Kyoto-avtalen.
- 2005 – Harry Potter og Ildbegeret har premiére.

Norsk historie

- 1905 – Stortinget vedtar de endringene i den norske grunnloven som unionsoppløsningen krever, og velger samme ettermiddag enstemmig Prins Carl av Danmark til Norges konge. Samme kveld melder prinsen telegrafisk at han har mottatt valgresultatet, tar navnet Haakon VII og tillegger sin sønn navnet Olaf (Olav V).
- 1939 – Fantomet blir utgitt første gang i Norge, i Aftenpostens A-magasin.

Født

- 9 f.Kr. – Vespasian, romersk keiser (d. 79)
- 1647 – Pierre Bayle, fransk filosof og forfatter (d. 1706)
- 1786 – Carl Maria von Weber, tysk komponist (d. 1826)
- 1833 – Maximo Inocencio, filippinsk nasjonalist (d. 1896)
- 1857 – Gunnar Heiberg, norsk forfatter, journalist og dikter (d. 1929)
- 1892 – Joseph-Léon Cardijn, katolsk kardinal (d. 1967)
- 1906 – Klaus Mann, tysk forfatter (d. 1949)
- 1907 – Halldis Moren Vesaas, norsk forfatterinne (d. 1995)
- 1936 – Ennio Antonelli, katolsk kardinal og erkebiskop
- 1938 – Karl Schranz, østerriksk alpinist
- 1944 – Suzanne Brøgger, dansk forfatterinne
- 1944 – Ibrahim Böhme, tysk politiker (d. 1999)
- 1946 – Chris Rainbow, britisk musiker (Alan Parsons Project)
- 1949 – Sverre Diesen, norsk forsvarssjef
- 1953 –