Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Akershus Festning

Akershus festning

Akershus festning (egentlig Akershus slott og festning) er en av de mest betydelige festningene i Norgeshistorien. Den er strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. Borgen har overlevd flere beleiringer, og har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær.1 Festningen har navn etter Aker (fra norrønt Akr, åker, og hús, borg, kastell), og har gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Området er fortsatt militært, og det daglige vaktholdet ivaretas av Hans Majestet Kongens Garde. Forsvarsmuseet, Hjemmefrontsmuseet og Forsvarsstaben har lokaler på Akershus Festning.

Historie

Middelalderen 1287 til 1527

I 1287 ble Oslo angrepet av den opprørske norske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man tror det var i 1290-årene. Den ble påbegynt av kong Håkon V (som også anla Båhus festning og Vardøhus festning. Første gang Akershus er nevnt er i 1300 i et brev fra kong Håkon til Mariakirken i Oslo. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene var kommet. Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i Norden. I 1308 motsto borgen for første gang en beleiring. Det var den svenske stormannen Erik av Södermanland som beleirer borgen sammen med en rekke norske stormenn. Denne beleiringen ble hevet av en lokal norsk bondehær. I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør imot kongefellesskapet og fikk blant annet kontroll over Akershus i perioder. Svartedauen fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde Håkon VI på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen. Først i 1449-1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen Karl Knutson Bonde. Han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen Knut Alvsson reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og Tunsberghus) og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Samme år beleiret skotske leiesoldater i den danske kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sør-Østlandet forsøkte kongen igjen å gjennvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus. Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av grevefeiden i Danmark forsøkte Gustav Vasa å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus, og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.

Renesanseslott 1527 til 1653

Gustav Vasa I 1527 slo lynet ned og forårsaket store skader på Festningen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som måtte forsvare seg mot Christian IIs beleiring i 1531 til 1532, dessuten var større deler av borgens mannskap ute på annen tjeneste, og det var bare ca. 20-30 mann i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke Christian II; imidlertid inngikk han og borgens høvedsmann Mogens Gyldenstjerne en våpenhvile. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra Danmark og Lübeck. Under kampene ble blant annet Hovedøya kloster totalskadd, endel av ruinene ble senere brukt til byggematrialer på Akershus festning. Etter denne beleiringen ble borgen sterkt restaurert og ombygd. I 1567, under den nordiske syvårskrigen, ble borgen igjen beleiret, denne gangen av svenske styrker.

Festning 1653 til 1820-årene

Slaveri og nedbygging 1820-årene til 1900

:)

Restaurering og nybygging 1900 til i dag

nordiske syvårskrigen

Retterstedet

nordiske syvårskrigen På dette sted ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten på 9. og 10. februar og 17. mars 1945. 1945

Hjemmefrontmuseet

Hjemmefrontmuseet er et museum som dekker historien om hjemmefronten under 2. verdenskrig.

Noter


- 1: Festningen var under tysk kommando 1940-1945, men ble aldri inntatt, men kommandoen overgitt både i 1940 og i 1945. Kategori:Norske festninger Kategori:Norge under andre verdenskrig Kategori:Bygninger i Oslo

Oslo

:Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København). Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er hovedstaden i Norge, landets største by, og både en kommune og et fylke. Nabokommunene er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, og i sør Ski, Oppegård og Nesodden. Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre offentlige styringsorganer ligger i Oslo. Byen har et areal på 454 km2, og Oslo kommune har 521 886 innbyggere per 1. januar 2004, 11,3% av befolkningen i Norge. Bybebyggelsen Oslo omfatter også det bebygde sammenhengende arealet i flere tilliggende kommuner i Akershus, og har til sammen 801 028 innbyggere fordelt på 276,53 km2.

Historie

Akershus] Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000 og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000. Byen lå ved utløpet av elven Alna. Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. Under unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika og gjennreist i mur etter krav fra kong Christian IV og samtidig omdøpt til Christiania (mellom 1897 og 1925 offisielt skrevet Kristiania). Det opprinnelige navn Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925. Byen ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da nabokommunen Aker ble innlemmet. Byens rådhus sto ferdig i 1950. Befolkningsveksten har siden tidlig på 90-tallet vært stabilt høy, og i Oslo kommune er befolkningen i april 2005 på 531 410 innbyggere, i Stor-Oslo, jan. 2005 på 811 688 innbyggere (tall fra SSB). I samme periode (ca 1992/1993-2005) har det vært flere topper i byggesektoren.

Politikk

2005] Oslos regjerende partier er Høyre og Fremskrittspartiet. Oslos formelle (men i hovedsak seremonielle) leder er ordføreren, for tiden Per Ditlev-Simonsen (H).

Oslo kommune

Oslo kommune er den lokale øvrigheten i Oslo. Oslo kommune har som eneste kommune i Norge både primærkommunale og fylkeskommunale funksjoner og har derfor ansvar på begge nivåer. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er Byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i folkeforsamlingen – som er Bystyret.

Bystyret

Bystyret utgjør Oslos folkevalgte forsamling. Bystyret består av 59 representanter som velges hvert fjerde år av Oslos innbyggere. Bystyret ledes av ordføreren.

Byrådet

Byrådet utgjør Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av Bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for Bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

Bydeler

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Hver bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet. 1999 De 15 bydelene er: #Alna #Bjerke #Frogner #Gamle Oslo #Grorud #Grünerløkka #Nordre Aker #Nordstrand #Sagene #St. Hanshaugen #Stovner #Søndre Nordstrand #Ullern #Vestre Aker #Østensjø

Etater og bedrifter


- Byrådslederens avdeling
  - Rådhusets forvaltningstjeneste
- Byrådsavdeling for barn og utdanning
  - Utdanningsetaten
  - Flyktning- og innvandreretaten
- Byrådsavdeling for finans og utvikling
  - Utviklings- og kompetanseetaten
  - Kommuneadvokaten
  - Kemnerkontoret
  - Overformynderiet
  - Kommunal konkurranse Oslo KF
- Byrådsavdeling for byutvikling
  - Eiendoms- og byfornyelsesetaten
  - Byantikvaren
  - Plan- og bygningsetaten
  - Kultur- og kontorbygg Oslo KF
  - Boligbygg Oslo KF
  - Omsorgsbygg Oslo KF
  - Undervisningsbygg Oslo KF
- Byrådsavdeling for næring og kultur
  - Kultur- og idrettsetaten
  - Gravferdsetaten
  - Næringsetaten
- Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
  - Vann- og avløpsetaten
  - Friluftsetaten
  - Samferdselsetaten
  - Trafikketaten
  - Renovasjonsetaten
  - Brann- og redningsetaten
  - Beredskapsetaten
  - Enøketaten
  - Energigjenvinningsetaten
  - Grønt og idrett Oslo KF
  - Oslo Havn KF
- Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
  - Rusmiddeletaten
  - Helse- og velferdetaten
  - Legevaktsetaten
  - Barne- og familieetaten
  - Tannhelsetjenesten Oslo KF
  - Arbeidstreningsbedriften Oslo KF

Demografi og økonomi

Folketall pr. 1. januar 2004: (
- ) utenfor bydelsinndelingen

Historiske innbyggertall


- 1801: 9 527
- 1825: 15 359
- 1855: 31 715
- 1875: 76 866
- 1900: 227 735
- 1925: 255 700
- 1946: 286 222
- 1948: byutvidelse
- 1950: 434 047
- 1956: 451 247
- 2003: 517 401
- 2005: 529 846

Trossamfunn

Oslos befolkning tilhører en rekke kristne og ikke-kristne trossamfunn, og det er også et stort antall som ikke tilhører noe trossamfunn.

Lutheranere (Den norske kirke og andre)

Den norske kirkes (statskirkens) bispesete Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

Andre kristne trossamfunn

I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og Vineyard.

Ikke-kristne trossamfunn

Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Det er svært mange muslimer knyttet til en rekke moskemenigheter, og mange buddhister og hinduer.

Universiteter og høyskoler


- Arkitekthøgskolen i Oslo
- Diakonhjemmet Høgskole
- Høgskolen i Oslo
- Handelshøyskolen BI
- Kunsthøgskolen i Oslo
- Lovisenberg diakonale høgskole
- Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole
- Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
- Norges markedshøyskole
- Norges musikkhøgskole
- Norges veterinærhøgskole
- Norges idrettshøgskole
- Politihøgskolen
- Statens balletthøgskole
- Statens håndverks- og kunstindustriskole
- Statens kunstakademi
- Statens operahøgskole
- Statens teaterhøgskole
- Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811

Kjente personer fra Oslo


- Bernt Anker (1746-1805), kammerherre, godseier, forretningsmann
- Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885), forfatter, naturviter
- Rebekka Bakken, jazzsanger
- Karin Bang, forfatter
- Lauritz Bergendahl (1887-1964), skiløper
- André Bjerke, (1918-1985), forfatter og dikter
- Ketil Bjørnstad, forfatter og komponist
- Gerd Brantenberg, forfatter
- Alex Brinchmann, forfatter
- Bjarne Brustad (1895-1978), komponist
- Kjell Bækkelund (1930-2004), pianist
- Finn Carling (1925-2004), forfatter
- Lars Saabye Christensen, forfatter
- Tor Edvin Dahl (1943), forfatter
- Tom Egeland (1959), forfatter
- Torbjørn Egner (1912-1990), forfatter
- Catharinus Elling (1858-1942), komponist
- Jon Ewo (1957), forfatter
- Christopher Grøndahl, forfatter
- Jostein Gaarder, forfatter
- Carl I. Hagen, politiker
- Gunvor Hofmo (1921-1995), lyriker
- Viggo Hansteen (1900-1941), jurist, politiker
- Jens Christian Hauge, hjemmefrontsleder, politiker
- Espen Haavardsholm, forfatter
- Sonja Henie (1912-1969), kunstløpdronning
- Alf Hurum (1882-1972), komponist og kunstmaler
- Sigurd Ibsen (1859-1930), forfatter, tidl. statsminister
- Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969), komponist
- Sverre Jordan (1889-1972), komponist
- Halfdan Kjerulf (1815-1868), komponist
- Jan Kjærstad, forfatter
- Karin Krog, jazzsanger
- Unni Lindell, forfatter
- Egil Monn-Iversen, komponist
- Wenche Myhre, sangartist
- Odd Nerdrum, maler
- Mette Newth, forfatter
- Rudolf Nilsen (1901-1929), lyriker
- Tove Nilsen, forfatter
- Rikard Nordraak (1842-1866), komponist
- Arild Nyquist (1937-2004), forfatter
- Per Petterson, forfatter
- Kjersti Scheen, forfatter
- Christian Schibsted (1812–1878) boktrykker og forlegger
- Jens Stoltenberg, politiker, statsminister
- Johan Svendsen (1840-1911), komponist
- Waldemar Thrane (1790-1828), komponist og fiolinist
- Radka Toneff (1952–1982), jazzmusiker
- Petter Vennerød, filmregissør
- Bjørg Vik, forfatter
- Rolf Wickstrøm (1912-1941), fagforeningsleder
- Kåre Willoch, politiker, tidl. statsminister
- Per Aabel (1902-1999), skuespiller

Severdigheter

Per Aabel] Per Aabel]
- Akershus slott og festning
- Astrup-Fearnley-Museet
- Munchmuseet
- Forsvarsmuseet på Akershus Festning
- Frogner Hovedgaard med Oslo Bymuseum
- Frognerparken med Vigelandsanlegget og Vigelandsmuseet.
- Garden (Slottet)
- Historisk Museum
- Holmenkollen med Skimuseet og Holmenkollbakken
- Kon-tiki-museet på Bygdøy
- Museet for Samtidskunst
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Norsk Folkemuseum på Bygdøy
- NRK Opplevelser
- Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgaard
- Oslo Rådhus
- Polarskipet Fram på Bygdøy
- Sjøfartsmuseet på Bygdøy
- Skøytemuseet [http://www.oslosk.no/museet.htm] ved Frogner stadion
- Slottet
- Stortinget
- Vikingskipsmuseet på Bygdøy

Forsvaret


- HMKG, Huseby leir
- FSES, Lutvann leir
- Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linnerud leir.
- Forsvarsstaben
- Krigsskolen, Linnerud leir I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
- Forsvarsmuseet
- Forsvarets stabsmusikk
- Feltprestkorpset
- Forsvarets mediesenter

Vennskapsbyer og -regioner

Oslo har følgende vennskapsbyer og -regioner: Gøteborg i Sverige, Shanghai i Kina, Vilnius i Litauen, Schleswig-Holstein i Tyskland, St. Petersburg i Russland, provinshovedstaden Mbombela og Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika og Reykjavik i Island.

Eksterne lenker


- [http://www.oslo.kommune.no Oslo kommune]
- [http://www.trafikanten.no Trafikanten]
- [http://www.ssb.no/kommuner/faktaark3.cgi?region=0301 SSBs Faktaark]
- [http://oslo.openguides.org/ En Åpen Guide til Oslo]
- [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum]
- [http://www.megaholiday.com/oslo/index.html Oslo i bilder]
- [http://oslomarka.net Oslomarka på internett]
- [http://oslooyene.no Osloøyene]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T910196&kommune=T1543434 Kultur i Oslo på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Hovedsteder i Europa Kategori:Fylker i Norge Kategori:Byer i Norge kategori:Kommuner i Norge Kategori:Vertsbyer for vinter-OL ja:オスロ ko:오슬로 simple:Oslo

Akershus

:Se også Akershus festning Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) er et norsk fylke, som grenser mot Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo og Østfold. Det består av to adskilte deler. Kommunene Asker og Bærum utgjør en eksklave mellom Oslo og Buskerud. Etter Oslo er Akershus Norges nest største fylke (etter innbyggertall). Akershus len ble opprettet på 1500-tallet og omfattet foruten dagens Akershus også det nåværende Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo, foruten Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. I 1662 ble Akershus amt opprettet, og 1685 ble Buskerud skilt ut som eget amt. I 1768 ble også Hedmark og Oppland skilt ut til Oplandenes amt, og i 1842 ble Christiania (Oslo) utskilt fra Akershus. Akershus er sentrert rundt det urbaniserte Oslo-området, og er det eneste norske fylke som har sitt administrasjonssenter i et annet fylke (i Oslo). Akershus består av tre regioner. Follo i sør, Romerike i nord, og Vestregionen (Asker/Bærum) i vest.

Lokal administrasjon

Akershus fylkeskommune har ansvar for den lokale ledelsen av Akershus fylke. Fylkeskommunen styres av fylkestinget, som velges hvert fjerde år av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Fylkesordføreren er den øverste politiske lederen, mens fylkesrådmannen tar seg av den administrative ledelsen.

Statlig administrasjon

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er statens representant i Akershus fylke. Fylkesmannsembedet ledes av en fylkesmann som utnevnes av Kongen i statsråd. Fylkesmannen har ansvar for familiesaker, som f.eks. separasjon og skilsmisse, adopsjon, barnevern, fri rettshjelp, voldsoffererstatninger, saker vedrørende natur og friluftsliv, beredskap, kirken og distrikts- og arealplanlegging.

Eksterne lenker


- [http://www.akershus-f.kommune.no/ Akershus fylkeskommune]
- [http://www.fylkesmannen.no/fmt_hoved.asp?gid=4770&aid=&tgid=4746&amid=&g4770=x&g4746=x Fylkesmannen i Oslo og Akershus] Kategori:Fylker i Norge Kategori:Amter i Norge Kategori:Len i Norge

1287

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1200-tallet Kategori:Årstall på 1200-tallet ko:1287년

Alv Erlingsson (yngre)

Alv Erlingsson, norsk jarl, d. 1290, var sønn av hertug Skule Bårdssons nevø, og var da en tremenning av kong Magnus Lagabøte, han var sønn av baron Erling Alvsson av Tornberg på Ringerike og moren Kristin. Alv var sønnesønn av jarl Alv Erlingsson (eldre) (d. ca. 1240, som han ikke må forveksles med). Han hørte til Tanberg-ætten fra Ringerike og var en sentral mann i formynderkretsen rundt kong Eirik Magnusson. Alv Erlingsson er kjent for sin aggressive piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip og provoserte fram Norges krig med Danmark i 1289. Han smykket seg med storslagne titler, som «Comes de Saresburg», jarlen av Sarpsborg. Alv Erlingssons segl dannet senere grunnlaget for Sarpsborg byvåpen.

Bakgrunn

Sarpsborg Da faren Erling døde i 1283 arvet Alv Erlingsson ættegården og lenet Borgarsysla (tidligere del av Vingulmark, var fra 1200-tallet og ut middelalderen navn på det embetsdistriktet som ble bestyrt av sysselmannen i Borg (Sarpsborg) og tilsvarer dagens Østfold). Allerede 1276 var Alv Erlingsson med sin far Erling voldgiftsmann for den norske regjeringen og forsøkte å megle mellom kong Valdemar Birgersson av Sverige (1243-1302) og hans bror hertug Magnus Ladulås (ca. 1240 – 1290) etter det svenske opprøret mot svenskekongen i 1275. Fra 1277 finnes et brev fra kong Valdemar av Sverige til Alv Erlingsson og Audun Hugleiksson som ber om vern for Malmøborgeren Godekinus, originalen er i Lübech Staatsarchiv, Svecica nr. 7a. I 1280 deltog Alv Erlingsson i høvdingmøtet etter kong Magnus Lagabøtes død (1263-1280) hvor et formynderstyre ble etablert blant «De beste menn» ettersom Eirik Magnusson (ca. 1268 - 1299) var umyndig. Broren Magnus (1270 - 1319) ble hertug over det meste av Østlandet. I kulissene satt enkedronning Ingeborg, men ikke uten makt og Alv Erlingsson ble hennes yndling.

Nordtysk handelsblokade

I 1282 forsøkte rådsregjeringen å begrense tyske handelsmenn innflytelse i Norge, og tyske kjøpmannsvarer ble beslaglagt i Bergen i 1283. Handelsmennene svarte med å organiserte et nordtysk forbund av territoralfyrster og østensjø- og nordsjøseder hvor vendiske stedene med byen Lübeck i sentrum dannet en blokade av Norge. Danske kong Erik Kipping sluttet seg til blokaden. Som høvedsmann på Sarpsborg var Alv Erlingsson fører i krigen i 1284 og 1285. Alv Erlingsson utrustet flere kaperskip, nærmest på eget initativ, og som havn og base for virksomheten valgte han Isegran ved Glommas utløp. Fra Isegran seilte han rundt i Skagerrak og Kattegat og oppbrakte tyske frakteskuter. Han slo også til mot handelsbyer som Horsens på Jutland og Kalundborg på Sjælland, herjet på Skagen nord i Danmark og ved Skanør i danske Skåne, og unnlot heller ikke å plyndre nøytrale skip fra Frisland. De tyske handelsmennene kunne ikke bare uvirksomme godta dette, og de mobiliserte en hel flåte av kogger. Det bremset nordmannen en del, men Alv Erlingsson trakk seg ikke tilbake før han hadde plyndret ytterligere ni kogger. Om dette forteller en dansk folkevise: ::Hr. Alf han hugg til han var mod, ::Han sto i femten Ridderes Blod; ::Så tog han alle de Kogger ni ::Og sejlede dermed til Norge fri. ::Og der kom tidende til Rostock ind, ::Der blegned saa mangen Rosenkind. ::Der græd Enker og der græd Børn, ::Dem hadde gjort fattig den skadelige Ørn. Svenskekongen Magnus Birgersson, som hadde etterfulgt broren Valdemar, måtte megle og Norge måtte betale en uhyrlig erstatning på 6 000 mark sølv ved Kalmar-dommen. Tyske handelsmenn fikk oppreisning, erstatning og tilgang til handel i Norge, men ikke nord for Bergen. Med en separat fred med tyskerne rettet Norge oppmerksomheten tilbake mot Danmark Sannsynligvis hadde Alv Erlingsson på egen hånd provosert fram blokaden ved gjentatt kaperangrep på tyske skip fra festningen Isegran ved Glommas munning. I 1286 fikk han jarltittelen etter påtrykk fra enkedronning Ingeborg for at han skulle lede rustninger mot Danmark. Alv ble sendt til England for låne en stor sum penger, og dokumenter fra 1286 viser at også klarte det. Med kong Edvard I av Englands tillatelse vervet han også krigsfolk i engelske havner.

Krig med Danmark

I november 1286 blir kong Erik Klipping myrdet og en rekke danske stormenn flykter til Norge etter at de blir anklaget for mordet og får eiendommene konfiskert. Disse stiller seg til norsk disposisjon. Norge vil ha kontroll over den gamle norske besettelsen Halland. I 1289 går en stor norsk leidangsflåte med danske fredløse inn i danske farvann. Etter nye norske leidangstog i 1293 og 1295 innleder Erik Klippings sønn og etterfølger, kong Erik Menved (1286-1319) fredsforhandlinger som Norge i utgangspunktet kommer godt ut av. I 1287 dør enkedronning Ingeborg, Alv Erlingssons høye beskytterinne. Da Borgarsyssel var enkedronningens egen eiendom la hertug Håkon området under sitt eget herredømme. Hertug Håkon var lite begeistret for enkeltpersoners selvstendige makt i og utenfor regjeringsrådet og han kritiserte Alv Erlingssons sjørøveri og herjinger.

Alv gjør opprør mot Norge

Alv Erlingsson var vant til å sette makt bak egne krav. Kanskje hadde han forbilder i de danske kongemorderne. Uansett, i 1287 seiler han inn i hertug Håkons territorium, inn Oslofjorden og angriper den fraværende hertug Håkons besfestning, tar Håkons høvedsmann Hallkjell Agmundson Krøkedans til fange, og stakk fyr på store deler av byen, blant annet brant også Bispeborgen. Høvedsmannen blir tatt med til Isegran hvor han senere blir myrdet. Kong Eirik og hans bror kunne ikke la være å svare på dette uhørte angrepet. Det var stabiliteten i kongeriket som sto på spill og det norske aristokratiet sluttet seg fullt opp om kronen. En hær rykket ut mot Isegran og jarlens sterke hær på opptil 260 mann ble slaktet ned. De henger åtte av hans ledere, men Alv Erlingsson selv greier med nød og neppe å rømme til Sverige.

Henrettelse

Fra Sverige gjenopptar han sitt gamle sjørøveri til plage fra de nordiske kongerikene i ytterligere tre år. Det fortelles at det var en gammel uvenn fra hans skoletid som sørget for at han ble tatt til fange ved Skånekysten i Helsingborg i 1290. Da han ble ført fram for den danske dronningen i Helsingborg, reiv og slet han i kjettingene mens han brukte grov munn mot henne. Dø ville han uansett og dommen ble henrettelse ved radbrekking. Den sto for henrettelsen var ridderen David Thorstensen Hack, som kanskje hadde et lite nag til Norge etter at Folke Algotsson i 1288 flyktet med hans forlovede frøken Ingrid til Norge. Radbrekking kommer fra det tyske ordet rad (hjul) og brechen (brekke), og besto i at den dømte ble surret fast til en benk. Etter at en prest hadde lest velsignelsen og samtidig godkjent at ting var slik de skulle være, gikk henrettelsen sin gang. Med en stor klubbe av tre begynte man slå beinene i stykker. Besvimte den dømte stoppet man opp og gjenoppvekket ham til de kunne fortsette. Hvor lenge man kunne holde på varierte, men mange kunne holde ut i flere timer før livet gikk tapt. Det siste slaget ble gitt med en stor, firkantet klubbhammer som ble slått mot hjertet. Slik døde Alv Erlingsson i kongeriket Danmark. I 1292 ble fribytter Alv Erlingssons benrester ført fra Helsingborg til Tunsberg av hans svoger Tore Håkonsson og sannsynligvis begravet der. Alv Erlingssons opprør mot kronen må ha gjort et stort inntrykk på hertug Håkon. Bare noen få dager etter at han i 1299 ble kronet som konge lot han stormannen Audun Hugleiksson arrestere og lot ham sitte tre år i fengsel før han lot ham henge som en annen tyv og niding. I 1308 kom han med den berømte forordningen hvor han avskaffer alle jarle- og lendmannsverdigheter, unntatt for de av kongeslekt, under den uklare begrunnelsen «ymse menns framferd i landstyringen både da vi brødre var barn, og nå i senere tid.» At Oslo kunne bli angrepet skremt ham også og viste at det trengtes et fast vern. En gang på 1290-tallet satte kong Håkon i gang byggingen av Akershus festning som skulle bli en av de sterkeste festningene i Norden. Han anla også Båhus festning og Vardøhus festning.

Festningen Isegran

Isegranhalvøya stikker ut fra Kråkerøy og deler Glommas utløp i to. Jarlen av Borgarsyssel, Alv Erlingsson, hadde en liten festning her bygget i tre og stein på slutten av 1200-tallet. Tømmerborg ble ødelagt i 1287 av kongens store hærstyrke. Isegran i Fredrikstad ble først gang omtalt i 1287 i islendingen Gottskalks annalar. I dag er ingen spor av Alv Erlingssons festning, men restene av skansen ble en del av Fredrikstads forsvarsverker på midten av 1600-tallet. Tårnet på Isegran ble bygd i tidsrommet 1674-1742, og senere betydelig restaurert. På 1670-tallet ble Isegran forsterket for moderne krigføring og admiral Peter Wessel Tordenskjold brukte det som en viktig base under Den store Nordiske krig. Isegran var fram til 1680 også landets eneste orlogshavn. På Isegran står for øvrig Fredrikstads eldste trebygning - det over 300 år gamle «Empirehuset». Sarpsborg bys emblem består av en bjørn og en borg. Det er basert på et originalt segl som jarl Alv Erlingsson gjorde i 1285.

Etterspill

Alv Erlingsson blir av noen i ettertid sett på som en slags «aller siste viking», den siste forsvarer av Norge mot det tyske handelsherredømmet. Hans virksomheter har både vært karakterisert som stort sjømannsskap og som grovt og simpelt sjørøveri.

Folkeviser

Både Audun Hugleiksson og Alv Erlingsson dukket opp i folkeviser senere, og Audun som sannsynligvis var uskyldig ble hurtig den skyldige i folks øyne og framstilt som en stor skurk, mens Alv som beviselig overfallsmann, morder og sjørøver, ble heroisk skildret og kalles for «Milde herr Alf». Senere skjer det en språklig misforståelse hvor «milde» blir omgjort til «Mindre-Alf». Det er ingenting som tyder på at han var liten av vekst, heller tverimot. Absalon Pedersson Beyer har i Om Norgis Rige sitert og omtalt et par viser med tilknytning til Bergen: om Alv Erlingsson og om den «falske Margrete» som ble brent på Nordnes i 1301. Disse visene har delvis samme historiske bakgrunn som «Sir Patrick Spens» og Jon Remarsson-visene.

Slekt

Om Alv Erlingsson var gift eller hadde barn er uklart. En Eystein Aslakson som fikk bispeembede i Oslo sies å være i slekt med Alv Erlingsson. En annen påstått slektning er den nåværende dronning Sonja.

Teater

Galeicompagniet har i samarbeid med Østfold Teater i forbindelse med «Tall Ships Race» i Fredrikstad oppført en utradisjonell historisk teaterforestilling kalt «To helter – et hav» med skuespillere og sirkus-artister. Her møtes de historiske skikkelsene Alv Erlingsson og Peter Wessel Tordenskiold. Alv Erlingsson (yngre) av Tornberg, jarl Kategori:Middelalderen Alv Erlingsson (yngre)

Håkon V

Håkon V Magnusson (født 1270, død 1319) var Norges konge. Han var sønn av Magnus VI Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Formelt hertug 1273, reelt fra 1284. Han regjerte som Norges konge mellom 1. november 1299 og til sin død 8. mai 1319 på Tunsberghus. Han er kjent for byggingen av Akershus festning, Vardøhus festning og Båhus festning. Sammen med dronning Eufemia av Arnstein fikk han datteren Ingeborg Håkondatter. Utenom ekteskap ble han sammen med Gro Sigurdsdatter far til Agnes Håkonsdatter. Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden og Erik og Ingebjørgs sønn Magnus ble 1319 konge både i Norge og Sverige. Kong Håkon Vs og hans dronning Eufemias levninger ble overført til Akershus i 1982. Håkon V så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirker, særlig til Mariakirken. Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. At Håkon V ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen: :Der kom Bud for Oslo ind :og ingen Mand dem kjende: :død var hellig Haakon Konning :Sankt Olaf Kongens Frende. :Død var hellig Haakon Konning :og Gud kaldte ham af dage: :han blev ført i Oslo ind, :i Mariekirke lagdes han i Graven. :(Dansk håndskrift fra ca 1560) ---- Håkon 05 Kategori:Personer fra norrøn tid Kategori:Fødsler i 1270 Kategori:Dødsfall i 1319 ja:ホーコン5世 (ノルウェー王)

Båhus festning

Bohus fästning, (norsk: Båhus festning), (opprinnelig Bagahus etter Bagaholmen som den ligger på, deretter Bahus), festningsruin beliggende på en høy klippe i Göta älvs nordre utløp Nordre älv, ved Kungälv i Sverige. Festningen har gitt navn til landskapet Bohuslän. Den norske konge Håkon V Magnusson startet byggingen av festningen i 1308 for å overvinne Ragnhildsholms festning like ved, som den svenske hertug Erik Magnusson som hadde i sin makt. "Huset" (festningen), som til å begynne med var av tre, ble etterhvert kraftig forsterket med bruk av stein og ble etterhvert et Nordens sterkeste festningsverk. Snart ble borgen en av Norges viktigste som kontrollerte grenseelven Göta älv. Bagaholm - hvis holme festningen lå - var opprinnelig et tingsted for Vikens lagdømme. Høvedsmannen på Båhus styrte først over søndre og senere også nordre del av det landskapet, som etter hvert fikk navnet etter borgen, Båhuslen. Bohus kom til å få en stor rolle for begge naborikenes forhold til hverandre, såvel de fredelige som de fientilige. På Bohus trådte det norske riksrådet sammen i 1331 for erklære Magnus Eriksson myndig. Der ble hans sønn Håkon VI Magnusson hyllet i 1344 som Norges konge, og der mottok Håkons enke dronning Margrete i 1388 de svenske stormennenes tilbud om Sveriges krone. Året etterpå ble den svenske kongen Albrekt av Mecklenburg avsatt og satt i fangenskap på festningen. På Bohus ble den svenske stormannen Karl Knutsson Bonde utropt til norsk konge 1449. 1455-56 var slottet et trygt tilfluktssted for dansker og nordmenn under den svenske anføreren Tord Bonde. Festningen har blitt beleiret mange ganger, men aldri inntatt av fiendtlige styrker. Første gang borgen beleires er i 1482. Den danske adelsmannen Jørgen Lauritssøn som var høvdesmann på festningen nektet å overgi borgen til Det norske riksrådet i forbindelse med valg av ny konge. Kristian II beleiret den 1531; svenskene forsøkte det fem ganger i løpet av den nordiske sjuårskrigen (1563-70), iherdigst i mars 1566, da Nils Boije og Nils Sture foretok fire storminger. Ved den siste lyktes svenskene å innta et av hovedtårnene som ble kalt "fars hatt" (som også fungerte som kruttkammer). I det tårnet ble inntatt ble det sprengt i luften, den såkalte svenskesmellen. Under beleiringen ble borgen påført store skader, men ble raskt satt i stand igjen. Forbedringer og tilbygg fortsatte i 1595 og 1605 samt i 1645, da svenskene under den såkalte Hannibalsfejden beskjøt slottet. Festningen fikk en slottspreget borgkjerne med tre formede tårntak, (det sydvestre het "mors lue"), og et firkantet tårn i nordvestre hjørne, (som det ble kalt "fars hatt"), og høye omgivende murbastioner. Midt på vestre side reiste "det røde tårnet" seg, der kirken var. Sett utenfra var festningen bygd som en uregelmessig syvkant. Slik så Båhus ut da det kom i svensk eie gjennom freden i Roskilde i 1658 og Karl X Gustaf holdt sitt inntog der den 30 mars. 30 mars Under den såkalte Gyldenløvefeiden kom det igjen under en siste beleiring, den vanskeligste av alle. Det varte i nesten to måneder (25. mai-22. juli 1678). Beleirerne var over 10 000 nordmenn under Gyldenløve, og borgen ville nok ha overgitt seg dersom ikke G. O. Stenbock var kommet til unnsetning. Festningen ble på nytt utbygd og var frem til 1700 residens for Bohusläns landshøvding, men mistet mye av sin militære betydning ettersom den ikke lenger var noen grensefestning. Under Karl XIIs regjering ble administrasjonen av Båhuslen flyttet til Göteborg. Han lot også kanonene glytte til Sundsborg (ved Svinesund), der han anla et "sterkt grensevern mot Norge". Etter hans død fikk Båhus tillbake sin bestykning. Etter dette ble festningen en tid benyttet som fengsel. Borgens best kjente fange var pietisten og presten Tomas Leopold som satt fengslet i flere perioder, totalt 37 år, for sin formentlige vranglære. I 1789 var Sverige i økonomiske vanskeligheter, og Kungälvs innbyggere fikk da rett til å ta byggesten derfra; i samband med dette besluttet man at festningen skulle rives. Det eneste som spart var tårnet "Fars hatt". Raseringen ble stanset i 1796, men Kungälvs innbyggere fikk allerede året etter på nytt rett til å forsyne seg med stein. På 1800-tallet forsøkte man å bygge om Fars hatt til en mølle inntil Karl XIV Johan satte en stopper for videre ødeleggelser i 1838. Omfattende utgravnings- och konserveringsarbeid ble utførte årene 1898 til 1904. I år 1934 ble et omfattende renoveringsarbeid påbegynt, og blant annet uppførte man hovedporten igjen. Det renoveres den dag i dag. NB!: Kronologien ofor tiden etter 1700 er noe usikker, og årstallene bør kontrolleres! Idag er Båhus festning åpen for allmennheten mellom april og september, og er et populært turistmål i sommersesongen. Kategori:Svenske festninger

1308

Begivenheter

Utlandet

Henry VII blir valgt som konge i romerrike.

Norge


- Båhus festning blir påbegynt.

Født

Døde


- 8. november - Duns Scotus ---- 1300-tallet Kategori:Årstall på 1300-tallet ko:1308년

1330-årene

-- 1330 -- 1331 -- 1332 -- 1333 -- 1334 -- 1335 -- 1336 -- 1337 -- 1338 -- 1339 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1300-tallet

1360-årene

-- 1360 -- 1361 -- 1362 -- 1363 -- 1364 -- 1365 -- 1366 -- 1367 -- 1368 -- 1369 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1300-tallet

1370-årene

-- 1370 -- 1371 -- 1372 -- 1373 -- 1374 -- 1375 -- 1376 -- 1377 -- 1378 -- 1379 ---- Tiårsoversikt Kategori:Tiår på 1300-tallet

1449

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født


- 1. januar - Lorenzo de' Medici, italiensk statsmann (d. 1492)

Døde

---- 1400-tallet Kategori:Årstall på 1400-tallet ko:1449년

Karl Knutson Bonde

Karl I Knutsson Bonde (født i 1408 eller 1409–død 15. mai 1470) var konge av Norge fra 1449 til 1450.

Bakgrunn

Som kong Karl VIII var han konge og riksforstander av Sverige i flere perioder. Svensk riksforstander 1438–1440, konge av Sverige 1448–1457, 1464–1465 og 1467–1470. Han var sønn av Knut Tordsson (Bonde) og Margareta Karlsdotter (Sparre av Tofta). Etter at faren døde vokste han opp hos stefaren Sten Turesson (Bielke).

Ekteskap med Birgitta Turesdotter (Bielke)

Han var gift 1) før 1429 med Birgitta Turesdotter (Bielke)

Barn

# Ture Bonde. Død før 23. juni 1447. # Kristina Karlsdotter (Bonde). Født omkring 1432. Levde som enke i 1492. Døde før 25. januar 1500.

Ekteskap med Katarina Karlsdotter

Han var gift 2) 10. mai 1438 i Stockholm med Katarina Karlsdotter.

Barn

# Margareta Karlsdotter (Bonde). # Magdalena Karlsdotter (Bonde). # Birgitta Karlsdotter (Bonde).

Ekteskap med Kristina Abrahamsdotter

Han var gift 3) 1470 med Kristina Abrahamsdotter.

Barn

# Anna Karlsdotter (Bonde) # Karl Karlsson (Bonde) ----

Se også


- Bonde er ei urgammal svensk adelsætt
- Engelbrekt Engelbrektsson Karl 01 Karl VIII Kategori:Fødsler i 1408 Kategori:Dødsfall i 1470 Kategori:1400-tallet

Tunsberghus

Tunsberghus var i middelalderen en av Norges kongelige residenser. Arealmessig var det trolig det største festningsanlegget i Norge. Festningen, som dominerte byen Tønsberg og jordbruksområdene rundt, har trolig eksistert før 1100-tallet. Det var her Kong Sverre og Birkebeinerne under borgerkrigstiden på 1100-tallet beleiret Baglerne som hadde forskanset seg i festningen. Tunsberghus gjennomgikk en storstilt utbyggning på 1200-tallet under Håkon Håkonssons og Magnus Lagabøtes regjeringstid. Festningen fikk en ytre og indre ringmur, borghaller og bolig til kongen, samt en egen festningskirke. Det var på Tunsberghus at den siste norske konge før unionstiden, Håkon V, døde i 1319. Festningen var residenssete for Tønsberg grevskap til 1503, da den ble brent ned etter å ha blitt inntatt av svenske soldater og opprørske bønder fra Vestfold-området. Den ble aldri forsøkt bygd opp igjen. Man har heller ingen sikre opplysninger om hvordan den nøyaktig så ut. Kategori:Norges historie Kategori:Kultur i Vestfold Kategori:Norske festninger

Grevefeiden

Grevefeiden var en ren dansk konflikt, og kom bare til å berøre Norge mht konfliktens utfall, nemlig at kong Christian III kom til makten. Dette fikk imidlertid meget store konsekvenser for vårt land, med bl.a. påtvunget reformasjon og selvstendighetstap. Bakgrunnen for feiden var kong Frederik Is død 10. april 1533. Han hadde kommet til makten etter at kong Christian II ble betegnet som tyrannisk, og avsatt. En av Frederiks første kongegjerninger var å kaste Christian II i fengsel, der han fortsatt satt da Frederik døde. Kong Frederiks tid på tronen i Danmark og Norge hadde også vært så kort, at hans slekts fortsatte rett til tronen ikke var alminnelig akseptert. Tvert imot var det store deler av både den danske og norske befolkning som ønsket seg Christian II tilbake. I tillegg var Frederiks sønn og naturlige arving, hertug Christian en svoren lutheraner, og hele den danske geistlighet var derfor mot hans overtakelse av tronen. De flokket seg i stedet om hertug Christians mindreårige halvbror, prins Hans, som kandidat til tronen. Men utenrikspolitikk spilte også en betydelig rolle i konflikten. Hansabyen Lübeck ønsket å bryte den allianse som hadde oppstått mellom Danmark og de rike handelsbyene i Nederlandene. Dette forsøkte de å oppnå ved å støtte grev Christian av Oldenborg, som gjorde krav på den danske trone i navnet til den fengslede Christian II. Det er tittelen til Christian av Oldenborg som er opphavet til navnet, Grevefeiden. Striden oppsto da det danske riksråd ikke klarte å bli enige om hvem som skulle velges til konge av hertug Christian eller prins Hans, og det endelig kongevalg ble derfor skjøvet ut til 1534. Det oppsto et interregnum i de to land. I 1534 gikk imidlertid hertug Christian til aksjon sammen med sin fars hærfører, Johan Rantzau. Først skaffet de seg kontroll i Jylland og på Fyn, og allerede i 1535 var det bare noen få byer som ennå ikke var undertvunget. I løpet av 1536 fikk Christian kontroll over hele landet. Det var dags for reformasjon i begge land og selvstendighetstap i Norge. Grevefeiden i Danmark

1527

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1500-tallet Kategori:Årstall på 1500-tallet ko:1527년 simple:1527

1531

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1500-tallet Kategori:Årstall på 1500-tallet ko:1531년

1532

Begivenheter

Utlandet

Norge


- 21. januar - Høvedsmannen på Akershus Festning Mogens Gyldenstjerne går til angrep og raserer Hovedøya kloster, der Kristian IIs tropper hadde vært forlagt.
- Fransiskanerklosteret i Marstrand i Båhuslen raseres som følge av stridigheter.
- Kong Fredrik I sekulariserte St. Olavs kloster i Tønsberg og gav eiendommen til Erik Ugerup på Sem, mot å gi underhold til prester og brødre i klostret.

Født


- Ippolito de Rossi, italiensk kardinal

Døde

---- 1500-tallet Kategori:Årstall på 1500-tallet ko:1532년

Danmark

:Se også Danmark (øy). Kongeriket Danmark er et konstitusjonelt monarki, som omfatter landet Danmark og to selvstyrte områder, øygruppen Færøyene og øya Grønland i Nord-Amerika. Det bor ca. 5,5 mil. mennesker i Danmark, nesten en fjerdedel av dem bor i hovedstaden København. Danmark består geografisk av halvøya Jylland og 405 navngitte øyer, hvorav 82 er bebodd. Landet er plassert i Skandinavia med Skagerrak i nord, Kattegat og Østersjøen i øst og Nordsjøen i vest. Landet grenser mot Tyskland i sør. De to største øyene er Sjælland og Fyn. Hovedstaden København ligger på Sjælland.

Historie

Germanenes kjerneland var trolig Tyskland, Danmark og Sør-Skandinavia. Fra sene skriftlige kilder kan man forstå at stammen danene (latin dani; gresk danoi) opprinnelig bodde i et område i Sør-Sverige (antageligvis Skåne eller et av naboområdene), hvorfra de invaderte Sjælland og muligens Sønderjylland. Danmark fikk sitt navn av tyske folkeslag, som kalte landet Dane-mark (Danernes grenseland). Danene nevnes første gang i det 6. århundre. Landet har dog neppe vært samlet i lengre tid om gangen, og man regner med at det i alle fall har vært tale om to kongedømmer: danenes rike med kongesete i Lejre, og jydenes med sete i Jelling.
- I vikingtiden var Danmark i perioder en stormakt, når landet ikke var rammet av borgerkrig. Vikinger fra Danmark dro særlig til Nord-England, Irland og Normandie.
- Der fantes flere småkongedømmer i det nåværende Danmark, men omkring år 980 gjennomførte Harald Blåtand den første samling av kongeriget Danmark.
- I middelalderen var Danmark i perioder en stormakt, når landet ikke var totalt oppløst av borgerkrig.
- I 1397 ble de tre skandinaviske rikene forent i Kalmarunionen under en felles konge (Finland tilhørte Sverige, mens Island, Grønland og Færøyene var norske kolonier).
  - Kalmarunionen ble oppløst med Sverige (og Finlands) uttredelse i 1521. Deretter ble personalunionen Danmark-Norge etablert.
- Reformasjonen ble innført i Danmark-Norge 1536.
- I renessansen gikk det tilbake for Danmark. Sverige forlot personalunionen og erobret Skåne, Halland og Blekinge 1658, etter Karl X Gustavs krig fra 1655.
- I 1660 innfører Frederik 3. enevelde (med verdens eneste nedskrevne enevoldsgrunnlov), noen av adelens privilegier avskaffes og Rigsrådet blir nedlagt. Dette innleder et maktskifte fra adelens makt til borgerskapets pengemakt. Statsadministrasjonen og lovgivningen moderniseres; Geheime-Statsråd bestående av de øverste embetsmenn.
- Etter Napoleonskrigene oppløses unionen med Norge, som inngår en ny union med Sverige. København ble angrepet av den engelske flåte i 1801 og 1807. Etter krigen gikk Danmark fallitt (statsbankerotten 1813), men samtidig innledes den kulturepoken som kalles romantikken eller "gullalderen".
- Grunnlov 5. juni 1849
- I 1864 mister Danmark hertugdømmene Slesvig, Holsten og Lauenborg til Tyskland.
- Først omkring 1870 begynner industrialiseringen.
- I 1920 kom den nordlige del av Slesvig (som heretter kalles Sønderjylland) tilbake til Danmark etter en folkeavstemning.
- Den 9. april 1940 ble Danmark invadert av Tyskland og forble okkupert under den Andre verdenskrig. Etter den Andre verdenskrig ble Danmark medlem av Den europeiske union (1973) og NATO (1949).
- I 1943 erklærte Island seg selvstendig. Landets selvstendighet ble anerkjent av den danske regjering i 1945.

Politikk

Den danske monark er for tiden Dronning Margrethe II. Se også kongerekken over danske monarker gjennom tidene. Reelt styres Danmark av det danske Folketinget, og regjeringen som har sitt parlamentariske grunnlag her. Anders Fogh Rasmussen er for tiden statsminister (siden 2001). Danmark er medlem av EU, OECD, NATO, FN og mange andre internasjonale organisasjoner. I Danmark snakker man dansk - som tilhører den germanske språkgruppe. Dansk består av mange dialekter, som tydelig forteller hvilken del av landet personen kommer fra. Riksdansk er det offisielt anerkjente danske språket som brukes i TV, radio og i undervisning. Videre tales færøysk, grønlandsk (Inuit-dialekt), tyrkisk og tysk (liten minoritet). Engelsk og tysk er de viktigste fremmedspråkene. Danmarks flagg, Dannebrog, er verdens eldste flagg. Det var under et korstog mot Estland at Dannebrog skal ha falt ned fra himmelen under et slag ved Lyndanise den 15. juni 1219, eller ved Fellin, det nåværende Viljandi i Estland i 1208.

Valg

Folketingsvalget den 8. februar 2005: Det er i tillegg 2 folketingsrepresentanter fra Færøyene og 2 fra Grønland, tilsammen 179. Fremmøte : 84,5 %

Administrativ inndeling

Danmark er delt inn i 13 amter og 271 kommuner, hvorav tre også fungerer som egne amt. I tillegg er Færøyene og Grønland en del av kongeriket Danmark. Disse er begge selvstyrte enheter i det danske riksfellesskap.
- Frederiksborg amt
- Fyns amt
- Københavns amt
- Nordjyllands amt
- Ribe amt
- Ringkjøbing amt
- Roskilde amt
- Storstrøms amt
- Sønderjyllands amt
- Vejle amt
- Vestsjællands amt
- Viborg amt
- Århus amt Fra 2007 vil det gjenomført en omfattende strukturreform i Danmark, der man nedlegger amtskommunene og reduserer antall kommuner. Landet vil da bli delt inn i 5 nye regioner og 98 kommuner. 15. november 2005 avholdes valg til nye Regionsråd og kommunalbestyrelser i forkant av reformen. Christiansø i Østersjøen har en særskilt status, utenfor inndelingen av kommuner og amt.

Geografi

Østersjøen Landets nordligste punkt er Skagens odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7 nordlig bredde, det sørligste er Gedser odde (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35 nordlig bredde, det vestligste Blåvandshuk på 8° 4' 22 østlig lengde, og det østligste Christiansø (Østerskær) på 15° 11' 55 østlig lengde. Grensestrekning på land (landegrensen) utgjør totalt 68 km, i sin helhet mot Tyskland. Kystlinjen er 7314 km lang. De største øyene er Sjælland (7014 km2), Nørrejyske Ø (Vendsyssel-Thy)(4686 km2) og Fyn (2984 km2) Høydeforskjeller: Lavest ligger Lammefjord -7 moh. Høyest ligger Yding Skovhøj 172,66 moh, fulgt av Ejer Bavnehøj (170,35 moh). Det berømte Himmelbjerget ligger 147 meter over havet.
Limfjorden er et sund som forbinder Nordsjøen (i Danmark ofte kalt Vesterhavet) med Kattegat. Den er 180 km lang. Den lengste elven heter Gudenå og er 158 km lang. Arealbruk: Dyrket mark utgjør 60% av landarealet. Det er Europas høyeste andel. Landbruksarealet totalt er på 28 897 km² eller 2/3 av landets areal. Det økologisk dyrkede areal utgjorde 6 % av samlet landbruksareal i 2003. Skog og skogstrekninger dekker totalt 12,16 % av arealet. Danmark har en stor produksjon av juletrær. Bygninger, bymessig struktur, industriområder, veier, broer, demninger, sportsanlegg mv legger beslag på 10% av arealet (4246 km²). Klimaet er temperert. Det er ofte fuktig og overskyet, med milde, forblåste vintre og kalde somre. Terrenget preges av lavland, med bakker, klinter og klitter. Området Svanninge Bakker og De Fynske Alper på Fyn er preget av markante bakker. Møns Klint er Danmarks største naturattraksjon. Oversvømmelse er en trussel i visse deler av landet (for eksempel deler av Jylland samt langs den sørlige kystlinjen av Lolland) som begge er beskyttet fra havet med et system av diker. Noe helt spesielt for de indre danske farvannene er de nattlige tordenbygene over havet. De viktigste naturressurser er olje, naturgass, fisk, salt, kalk, stein, grus, leire, pukk sand og ferskvann. Mange steder er det grunt badevann med fine sandstrender. Siden 1997 har Danmark vært selvforsynt med energi takket være utvinningen av olje og naturgass fra Nordsjøen. Betydelige luftforurensingskilder er utslipp fra biler og kraftverk. Utslipp av nitrogen og fosfor forurenser Nordsjøen og drikkevann. Overflatevannet forurenses på grunn av avrenning fra et intensivt landbruk og sprøytemiddelrester.

Demografi

Den 1. januar 2005 bodde det 5 411 405 innbyggere i Danamrk. 91,6 % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452 095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrene (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41 306), Storbritannia (12 000), Tyskland (25 444), Polen (13 509), Bosnia-Hercegovina (20 875), øvrige land i det tidligere Jugoslavia (23 968), Tyrkia (54 859), Somalia (16 948), Irak (26 351), Iran (14 289), Libanon (22 232), Afghanistan (10 876) og Pakistan (19 301). Forventet levealder i Danmark litt lavere enn i de andre landene i Norden. I 2003 er forventet levealder for danske menn 74,9 år (i Sverige 77,9 år) og danske kvinner 79,5 år (Sverige 82,4 år).

Danmarks største byområder

Rangert i henhold til antall innbyggere (2004) # København hovedstadsområde - 1 086 762 # Århus - 228 547 # Odense - 145 554 # Aalborg - 121 549 # Esbjerg - 72 550 # Randers - 55 739 # Kolding - 54 941 # Vejle - 49 917 # Horsens - 49 652 # Roskilde - 44 205 # Greve Strand - 41 313 # Næstved - 40 533 # Silkeborg - 38 453 # Fredericia - 37 054 # Hørsholm - 36 027 # Helsingør - 35 002 # Køge - 33 564 # Viborg - 33 192 # Holstebro - 31 808 # Slagelse - 31 800 # Taastrup - 30 705 # Herning - 29 945 # Hillerød - 28 131 # Svendborg - 27 573 # Sønderborg - 26 959 # Hjørring - 24 789 # Holbæk - 24 349 # Frederikshavn - 24 156 # Haderslev - 20 974 # Skive - 20 676 Kilde: [http://www.statistikbanken.dk/ Danmarks Statistik - statistikbanken.dk]. Se også: Liste over danske byer, Liste over danske øyer

Kultur

Den mest kjente danske forfatteren er antakelig H. C. Andersen, best kjent for sine eventyr, for eksempel Keiserens nye klær og Den stygge andungen. Andre kjente dansker er filosofen Søren Kierkegaard og fysikeren Niels Bohr.

Nobelprisvinnere

13 dansker har mottatt nobelpriser:
- Fredsprisen, 1908: Frederik Bajer (1837-1922)
- Fysikk, 1922: Niels Henrik David Bohr (1885-1962).
1975: Aage Niels Bohr (1922- ) og Benjamin Roy Mottelson (1926- )
- Kjemi, 1997: Jens Christian Skou (1918 - )
- Litteratur, 1917: Karl Gjellerup (1857-1919) og Henrik Pontoppidan (1857-1943)
1944: Johannes V. Jensen (1873-1950)
- Medisin, 1903: Niels Ryberg Finsen (1860-1904)
1920: August Krogh (1874-1949)
1926: Johannes Fibiger (1867-1928)
1943: Henrik Dam (1895-1976)
1984: Niels K. Jerne (1911-1994)

UNESCOs verdensarvliste

Tre danske attraksjoner er listet på den prestisjetunge UNESCO World Heritage List (verdensarvlisten) :
- Kronborg Slott, et av Nord-Europas betydeligste renessanseslott, beliggende like ved Helsingør
- Katedralen i Roskilde, den første gotiske katedralen bygget i Skandinavia i det 12. og 13. århundre. Katedralen har fungert som mausoleum for Danmarks kongefamilie siden det 15. århundre
- Jellingehøjene, med gravhauger fra slutten av 900-tallet, runestener (Jellingestenene) og Jelling kirke, bygget i begynnelsen av 1100-tallet

Internasjonal pressefrihet


- [http://www.rsf.fr/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nummer 10 av 139 land.

Se også


- Fyns skjærgård
- Færøyene
- Grønland
- Island
- Jylland
- Kattegat
- Lillebælt
- Lundeborgbæltet
- Storebælt
- Vadehavet

Eksterne lenker


- [http://www.danmark.dk Offisiell portal] Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land Kategori:Monarkier Kategori:Land med verneplikt ja:デンマーク ko:덴마크 ms:Denmark simple:Denmark zh-min-nan:Dan-kok

Nordiske syvårskrigen

Den nordiske syvårskrig ble utkjempet mellom 1563 og 1570. Krigen var mellom Sverige på den ene siden, og Danmark-Norge med sine allierte i Polen og hanseatene i Lübeck, på den andre siden. Begge parter gikk i krig med stor entusiasme og hadde et ønske om å bli dominerende i Norden. Sverige ønsket å åpne sjøveien og Danmark hadde et ønske om å gjenskape Kalmarunionen.

Forløp

Kalmarunionen Krigen startet i Østersjøen 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og det utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene. I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer leveret i Stockholm. 4. september 1563 kapitulerede den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), klemt inne mellom det norske Bohuslän i nord og det danske Halland i syd, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, Erik XIV, sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige. Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å ødelegge Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land. Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2.000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned. Rønneby 20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i Slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen Varbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holk og noen andre adelsmenn, ble likvideret. I januar 1566 angrep svenskene Skåne, men hovedangrepet var rettet mot Bohus, som ikke var mulig å erobre. Daniel Rantzau herjet derimot grundlig i Västergötland. Til sjøss hadde svenskene framgang og drev fortolling i Öresund, uten at danskenne kunne hindre det.

Krigen i Norge

I 1564 inntok svenskene Jämtland. Härjedalen og Trondheims len i Norge under franskmannen Claude Collart. Men angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergen, ledet av Erik Munk, og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564. 1567 startet med et svensk angrep i det sørøstlige Norge, der Hamar ble tatt og Akershus festning beleiret. Bl.a ble Hamar domkirke sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, trolig fordi svenskene så at de kunne få bruk for festningen ved et evt. dansk angrep mot byen. Andre deler av Oslo ble derimot satt i brann. Sarpsborg ble brent, flyttet og fikk navnet Fredrikstad. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. Vestfold ble også herjet, bl.a. ble ladegården Auli i Sem, Skjærsnes i Stokke og Istre kapell i Tjølling brent. Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg i mellom, med fri handel og fritt samkvem.

Kongeskifte i Sverige

Vestfold Om våren brøt Eriks til nå gryende sinnsykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland. I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Som meglere hadde blant andre den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II opptrådt. Men siden både Erik XIV og Fredrik II viste seg som dårlige fredselskere, mislykes forsøkene. I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varberg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmatting på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger.

Freden

Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i Freden i Stettin 13. desember samme år. Fredrik II godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg. Nordiske syvårskrig Nordiske syvårskrig Nordiske syvårskrig Nordiske syvårskrig Nordiske syvårskrig

Enciklopedio de Esperanto - H

Enciklopedio de Esperanto

- J. de HAAN
- Haartman-Harteva
- HAAS
- Georg HABELLOK
- Josefo HABERT
- Hachette et Cie
- Karl HACKL
- Hermann HAEFKER
- Alf HAGELER
- Hago
- Karl Walter HAHN
- Adolf HAINSCHEGG
- HAJAMI Sinŝo
- Eskil HAKANSSON
- Jozsef HALÁSZ
- Adolf HALBEDL
- Halka
- Lászlo HALKA
- Hilma Agatha Fredrika HALL
- Albin Henning HALLDOR
- Hamleto
- Julius HANAUER
- Florence Harriet HANBURY
- Marie HANKEL
- Holger HANSEN
- Knud Thorbjörn HANSEN
- Henriko HARABAGIU
- James Tyler HARROD
- Mabel HARROD
- Johannes HARTOG
- Ferdinand HARTWICH
- George Brinton McClellan HARVEY
- William HARVEY
- Arnold HASENÖHRL
- HASEGAŬA Riej
- Viktor HAWLIK
- James T. HAXTON
- Charles Frederic HAYES
- George Markham HAYTON
- HEA
- Hebreaj Rakontoj
- Jakob HECHTL
- Gerrit van HEEK
- Hector Hodler, lia vivo kaj lia verko
- Alfred HEID
- František HEIKENWALDER
- P. HEILKER
- Christian Petersen HEILSKOV
- Willy HEINZE
- Johan HELSING
- Helsinki
- Helena HEMPEL
- George HENDERSON
- Pieter HENDRIKS
- Gustaf HENRICLUNDQUIST
- Carlos HENRIQUE
- Hermano kaj Doroteo
- Heroldo de Esperanto
- HES
- HESL
- Henry William HETZEL
- Hilelismo
- John Henry HILL
- Himnaro Esperanta
- Himno Esperantista
- Hindoĉinujo
- Brita Hindujo
- Nederlanda Hindujo
- Frederic William HIPSLEY
- William Henry HIRST
- Hispanujo
- Historieto de Esperanto
- Historio de Esperanto
- Historio de Kristo
- Historio de la lingvo Esperanto
- Historio de la Mondolingvo
- Historio kaj Organizo de la Esperanto-Movado
- Panayot HITROW
- Tadeo Kazimiro HODAKOWSKI
- Hector HODLER
- Elizabeth HOGG
- Nikolao HOHLOV
- Holanda Esperantisto
- Holando
- John Thomas HOLMES
- Franjo HOMAR
- Homaranismo
- Ho, mia kor
- Homoj sur la Tero
- Rudolphus Henricus HOMULLE
- Honduraso
- John Edward HOOKHAM
- HORI Mamiĉi
- Horizontoj
- Isabelle M. HORN
- Rudolf HORNECK
- Rodolphe HORNER
- Rudolf HOSCHEK
- Emile HOUBART
- Herbert F. HÖVELER
- Nikolao HOVORKA
- Sir Ebenezer HOWARD
- Rudolf HROMADA
- HSU W. K.
- Louis HÜBNER
- Kurt HUBRICHT
- Horace HUET
- Ferenc HOGAI
- Alberic HUMEZ
- Humoro
- Hungara Antologio
- Hungara E-isto
- Hungara E-Muzeo
- Hungara Heroldo
- Hungarujo
- Hura
- HUYNG BA DUONG
- Carl Adolph HVORSLEV
- H. B. HYAMS
- Arthur Maurice HYDE Enciklopedio de Esperanto H Enciklopedio de Esperanto H H H

Casino heavy metal heavy metal kalorie statystyki















:: RELATED NEWS ::