Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Vidkun Quislings 2. Regjering

Vidkun Quislings 2. regjering

Vidkun Quislings andre regjering ble utnevnt etter Statsakten på Akershus festning den 1. februar 1942, mens Norge var okkupert av Tyskland. Regjeringen var i stor grad en videreføring av Josef Terbovens kommissariske statsråder. Quislings regjering satt inntil frigjøringen 8. mai 1945.

Regjeringssammensetning


- Ministerpresident Vidkun Quisling
- Sjef for Innenriksdepartementet: Albert Viljam Hagelin, NS
- Sjef for Sjøfartsdepartementet: Kjeld Stub Irgens, NS
- Sjef for Landbruksdepartementet: Thorstein Fretheim, NS
- Sjef for Arbeidsdepartementet: Tormod Hustad, NS
- Sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet: Ragnar Sigvald Skacke, NS
- Sjef for Justisdepartementet: Sverre Parelius Riisnæs, NS
- Sjef for Politidepartementet: Jonas Lie, NS
- Sjef for Kulturdepartementet: Gulbrand Lunde, NS
- Sjef for Sosialdepartementet: Johan Andreas Lippestad, NS
- Sjef for Departementet for arbeidstjeneste og idrett: Axel Heiberg Stang, NS
- Sjef for Finansdepartementet: Frederik Prytz, NS
- Sjef for Forsyningsdepartementet: Eivind Blehr, NS

Se også


- Quislings 9. april-regjering
- Norges regjeringer Quisling 2 Quisling 2

1. februar

1. februar er den 32. dagen i året. Det er 333 dager igjen av året (334 i skuddår).

Historie


- 1662 – Den kinesiske piraten Koxinga erobrer øya Taiwan etter en 9 måneder lang beleiring.
- 1788 – Isaac Briggs og William Longstreet tar patent på dampskipet.
- 1793 – Frankrike erklærer Storbritannia og Nederland krig.
- 1814 – Vulkanen Mayon i Filippinene har utbrudd. Omkring 1 200 mennesker omkommer.
- 1884 – Den første utgaven av ordboken Oxford English Dictionary blir utgitt.
- 1893 – Thomas A. Edison blir ferdig med konstrueringen av det første filmstudioet i West Orange, New Jersey.
- 1908 – Kong Carlos I av Portugal og hans sønn, Prins Luís Filipe av Portugal, blir drept i Terreiro do Paco, Lisboa.
- 1913 – Grand Central Terminal, verdens største togstasjon på denne tiden, åpner i New York City.
- 1918 – Russland tar i bruk den gregorianske kalenderen.
- 1920 – The Royal Canadian Mounted Police blir opprettet.
- 1924 – Storbritannia anerkjenner Sovjetunionen.
- 1958 – Egypt og Syria slås sammen til Den Forente Arabiske Republikk. Sammenslåingen varte til i 1961.
- 1974 – En brann i en 25 etasjer høy kontorbygning i Sao Paulo, Brasil, tar livet av 189 mennesker, og skader 293.
- 1979 – Ayatollah Khomeini blir ønsket velkommen tilbake til Teheran, Iran, etter 15 år i eksil.
- 2003 – Romfergen Columbia går i oppløsning over Texas, på vei tilbake til Jorden. Alle de sju astronautene ombord omkommer.
- 2008 – Sverige planlegger å slutte med alle analoge TV-sendinger.

Norsk historie


- 1942 – Andre verdenskrig: Vidkun Quisling blir utnevnt til ministerpresident av den tyske okkupasjonsmakten under den såkalte Statsakten på Akershus.
- 1946 – Trygve Lie blir valgt til FNs første generalsekretær.
- 1999 – Kystpartiet blir stiftet.

Født


- 1690 – Francesco Maria Veracini, italiensk komponist og fiolinist (d. 1768)
- 1761 – Christian Hendrik Persoon, nederlandsk/tysk mykolog (d. 1836)
- 1844 – G. Stanley Hall, amerikansk psykolog (d. 1844)
- 1859 – Victor Herbert, irskfødt komponist (d. 1924)
- 1874 – Hugo von Hofmannsthal, østerriksk forfatter, dramatiker og lyriker (d. 1929)
- 1882 – Louis Stephen St. Laurent, Canadas 12. statsminister (d. 1973)
- 1884 – Jevgenij Zamjatin, russisk forfatter (d. 1937)
- 1887 – Charles Nordhoff, engelskfødt amerikansk forfatter (d. 1947)
- 1894 – John Ford, amerikansk filmregissør og -produsent (d. 1973)
- 1894 – James P. Johnson, amerikansk komponist og pianist (d. 1955)
- 1901 – Clark Gable, amerikansk skuespiller (d. 1960)
- 1902 – Langston Hughes, afro-amerikansk forfatter (d. 1967)
- 1904 – S. J. Perelman, amerikansk forfatter og humorist (d. 1979)
- 1906 – Hildegarde, amerikansk skuespillerinne og sangerinne
- 1908 – George Pál, ungarskfødt amerikansk filmregissør og -produsent (d. 1980)
- 1915 – Stanley Matthews, engelsk fotballspiller (d. 2000)
- 1918 – Muriel Spark, britisk forfatter
- 1922 – Renata Tebaldi, italiensk sopran (d. 2004)
- 1931 – Boris Jeltsin, russisk president i perioden 1991–1999
- 1937 – Don Everly, amerikansk musiker (The Everly Brothers)
- 1937 – Garrett Morris, amerikansk komiker og skuespiller
- 1938 – Sherman Hemsley, amerikansk komiker og skuespiller
- 1942 – Terry Jones, britisk skuespiller og komiker
- 1947 – Jessica Savitch, amerikansk journalist (d. 1983)
- 1952 – Rick James, afro-amerikansk musiker
- 1954 – Bill Mumy, amerikansk skuespiller og musiker
- 1964 – Bugge Wesseltoft, norsk jazzmusiker
- 1965 – Brandon Lee, amerikansk skuespiller (d. 1993)
- 1965 – Prinsesse Stephanie av Monaco
- 1968 – Lisa Marie Presley, amerikansk skuespillerinne og musiker
- 1968 – Pauly Shore, amerikansk komiker
- 1969 – Gabriel Batistuta, argentinsk fotballspiller
- 1971 – Jill Kelly, amerikansk pornostjerne
- 1971 – Zlatko Zahovič, slovensk fotballspiller
- 1971 – Harald Martin Brattbakk, norsk fotballspiller

Døde


- 1691 – pave Alexander VIII (f. 1610)
- 1793 – William Wildman Shute Barrington, britisk statsmann (f. 1717)
- 1851 – Mary Shelley, britisk forfatter (f. 1797)
- 1908 – kong Carlos I av Portugal (f. 1863)
- 1908 – prins Luís Filipe av Portugal (f. 1887)
- 1944 – Piet Mondriaan, nederlandsk maler (f. 1872)
- 1947 – Henry Rinnan, norsk krigsforbryter – henrettet (f. 1915)
- 1965 – Johan Scharffenberg, norsk psykiater og sosialpolitiker (f. 1869)
- 1966 – Buster Keaton, amerikansk skuespiller (f. 1895)
- 1981 – Geirr Tveitt, norsk komponist (f. 1908)
- 1988 – Heather O'Rourke, amerikansk barneskuespillerinne (f. 1975)
- 2002 – Hildegard Knef, tysk skuespillerinne, sangerinne og forfatterinne (f. 1925)
- 2003 – astronautene på romfergen Columbia: Michael P. Anderson (f. 1959), David Brown (f. 1956), Kalpana Chawla (f. 1961), Laurel Clark (f. 1961), Rick D. Husband (f. 1957), Willie McCool (f. 1961) og Ilan Ramon (f. 1954)
- 2005 – Øivind Johnssen, norsk sportskommentator (f. 1922)

Helligdager

---- Se også: 31. januar – 2. februar – 1. januar – 1. mars – Historiske datoer

1942

Begivenheter

Utlandet


- 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika
- Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress
- Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India
- Andre Verdenskrig: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Krakow

Norge


- 1. januar -
  - Den norske eksilregjeringen i Storbritannia undertegner sammen med 25 andre regjeringer United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte»
  - NKP formulerer sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig
- 20. januar - De norske nazimyndighetene kunngjør at alle norske jøders pass skal stemples «J»
- 1. februar -
  - Ved den sk. Statsakten på Akershus festning blir Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene
  - Sabotasje mot Østbane-stasjonen og Vestbane-stasjonen i Oslo
- 5. februar - Quisling-regjeringen vedtar Lov om nasjonal ungdomstjeneste og Lov om Norges lærersamband
- 6. februar - I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for den nyopprettede Forsvarets Overkommando
- 12. februar - Quisling møter Hitler
- 20. februar - 12 000 av landets 14 000 lærere undertegner en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til
- 22. februar - I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres
- 24. februar - Alle landets biskoper nedlegger sine embeder og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av krikelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold»
- 26. februar - Det blir forbudt å bruke rød topplue
- 5. mars - Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev
- 13. mars - Quisling gjeninnfører den sk. «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som førbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851)
- 14. mars - Offentlige dansetilstelninger forbys
- 20. mars - 1100 lærere arresteres for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband
- 5. april - Landets prester nedlegger sine statlige embeder
- 15. april - Omkring 500 lærere sendes på tvangsarbeid i Kirkenes
- 30. april -
  - Telavåg brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres
  - 18 av englandsfarerne som ble arrrestert i Ålesund 22. februar henrettes på Trandum
- 13. mai - De tyske okkupantene iverksetter tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet
- 14. mai - To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg
- 21. mai - 15 englandsfarere fra Jæren henrettes på Trandum
- 26. juli - Det kunngjøres i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse
- 6. september - Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp
- 25. september - Gestapo-hovedkvarteret Viktoria Terasse i Oslo bombes. 4 sivile omkommer.
- 6. oktober - Tyskerne erklærer unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes 10 sivile gisler og 24 fanger ved Falstad konsentrasjonsleir
- 12. oktober - Josef Terboven innfører dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser
- 24. oktober - Quisling-regjeringen vedtar en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom
- 26. oktober - Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene
- 20. november - Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur
- 24. november - Alle jødiske kvinner og barn arresteres
- 26. november - 548 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleire
- 6. desember - I krikene leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene
- 7. desember - Gestapo ruller opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleire
- Andre Verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944

Født

Utlandet


- 17. januar – Ulf Grahn, svensk komponist
- 12. februar – Ehud Barak, den tiende israelske statsminister
- 28. februar – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones)
- 2. mars – Lou Reed, amerikansk musiker
- 18. juni
  - Thabo Mbeki, sør-afrikansk president
  - Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
- 19. november – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
- 21. desember – Hu Jintao, kinesisk politiker

Norge


- 30. januar – Mette Newth, forfatter
- 22. april – Egil "Drillo" Olsen, tidligere fotballspiller og landslagstrener
- 31. juli – Kjell Erik Vindtorn, lyriker
- 27. oktober – Rolf B. Wegner, jurist
- 12. november – Sissel Lie, forfatter
- 26. november - Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
- 13. desember - Arne Treholt – politiker og spiondømt

Døde


- 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist. (f. 1858)
- 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter
- 25. oktober – Gulbrand Lunde, kulturminister i Quislings regjering
- 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk general (selvmord)

Idrett

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Ingen pris ble utdelt
- Medisin – Ingen pris ble utdelt
- Litteratur – Ingen pris ble utdelt
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
- Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
- Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)

Norge


- Bernhard Borge – De dødes tjern Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1937 – 1938 – 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945 – 1946 – 1947 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1942年 ko:1942년 nb:1942 simple:1942 th:พ.ศ. 2485

Tyskland

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske rike) er en føderasjon av 16 stater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxemburg, Belgia og Nederland. Med over 80 millioner innbyggere er Tyskland Europas største land. Det er den dominerende stormakten i den Europeiske Union.

Tysk historie

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlerlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen Tysklands historie og under de følgende hovedepokene:
- Frankerne
- Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
- Tysklands historie under Napoleonskrigene
- Tysklands historie (1814-1871)
- Tysklands historie (1871-1918)
- Tysklands historie (1918-1933)
- Tysklands historie (1933-1945)
- Tysklands historie (1945-1990)
- Tysklands historie (etter 1990) Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk.

Politikk

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder. Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende konservative presidenten Horst Köhler ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau. Angela Merkel blir landets kansler i 2005.

Delstater

Utdypende artikkel: Tysklands delstater Forbundsrepublikken Tyskland består av 16 Bundesländer eller delstater:
- Baden-Württemberg
- Bayern
- Berlin (bystat)
- Brandenburg
- Bremen (bystat)
- Hamburg (bystat)
- Hessen
- Mecklenburg-Vorpommern
- Niedersachsen
- Nordrhein-Westfalen
- Rheinland-Pfalz
- Sachsen.
- Sachsen-Anhalt
- Saarland
- Schleswig-Holstein
- Thüringen Tyskland er ytterligere oppdelt i 438 Kreise (distrikter).

Geografi

Forbundsrepublikken Tyskland dekker et areal på 357.000 km2. Fra den danske grensen i nord og til grensen mot Østerrike og Sveits i syd er avstanden godt 850 km, og fra den østlige til den vestlige grensen 600 km. Nord-Tyskland er relativt flatt, Midt- og Syd-Tyskland er mer kupert med fjell opp til 1 500 meters høyde, og helt mot syd ligger Alpene med Zugspitze som høyeste punkt med 2 962 meter. Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

Demografi

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er sammensatt av flere folkeslag, hvorav de fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland. Mange er også av bl.a. slavisk, særlig polsk, opprinnelse, og det finnes et signifikant italiensk og ungarsk innslag. I 1990 bodde godt 62 millioner i de elleve gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, godt 18 millioner i de fem nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen. Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket. tysk Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhøringhet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse. Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare mye skatt. I mange tilfeller vill disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Det bor også ca. tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsaklig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Økonomi

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tysklands økonomi er større en Frankrikes og Storbritannias til sammen, og Tysklands økonomiske makt gjør et flertall av de østeuropeiske landene fullstendig avhengig av tysk velvilje. Tyskland er den viktigste handelspartneren for de fleste europeiske land, herunder Norge. Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, automobilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

Kultur

Knapt noe land har bidratt med så mye til verdens kulturarv som de tyske statene. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker. Kjente tyskere inkluderer komponister som J. S. Bach, Brahms og Beethoven, filosofer som Immanuel Kant, G. W. F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche og J. G. Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Copernicus, vitenskapsmenn som Einstein, Born og Max Planck, forfattere som Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass, malere som Albrecht Dürer og Franz Marc og diktere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Heinrich Heine. Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere Berlin kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Staatsoper unter den Linden og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

Eksterne lenker


- [http://www.deutschland.de/ Deutschland.de]
- [http://www.statistikportal.de/ Statistikportal.de]
- [http://www.bundesregierung.de Bundesregierung Deutschland]
- [http://www.bundespraesident.de Bundespräsident]
- [http://www.bundestag.de Bundestag]
- [http://www.deutschland-panorama.de deutschland-panorama.de]
- [http://www.goethe.de/ Goethe-Institut Inter Nationes] ([http://www.goethe.de/ne/osl/noindex.htm Oslo-avdelingen])
- [http://www.dnfev.de/ Tysk-Norsk-Vennskapforening]
- [http://www.tysk-bok.no/ Tyskspråklig litteratur i Norge]
- [http://www.german-norwegian-youthweb.no/ German-Norwegian-Youthweb] Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Deutschland fiu-vro:S'aksamaa ja:ドイツ ko:독일 ms:Jerman roa-rup:Ghirmânii simple:Germany th:สหพันธ์สาธารณรัฐเยอรมนี zh-min-nan:Tek-kok

8. mai

8. mai er den 128. dagen i året (den 129. i skuddår). Det er 237 dager igjen av året.

Historie


- 1914 – Paramount Pictures blir grunnlagt.
- 1933 – Mohandas Gandhi starter en 21 dagers faste i protest mot britenes undertrykking i India.
- 1945 – 2. verdenskrig: De tyske styrkene kapitulerer betingelsesløst.
- 1984 – Sovjetunionen kunngjør at landet vil boikotte Sommer-OL 1984 i Los Angeles.

Norsk historie


- 1929 – Norge annekterer Jan Mayen.
- 1945 – De tyske styrkene i landet kapitulerer til norske myndigheter.
- 1988 – Fellesforbundet blir opprettet.
- 1996 – Supporterklubben til Fotballklubben Haugesund, Maakeberget, blir opprettet.

Født


- 1828 – Henri Dunant, grunnlegger av Røde Kors og mottaker av Nobels fredspris i 1901 (d. 1910)
- 1884 – Harry S. Truman, amerikansk president
- 1906 – Roberto Rossellini, italiensk filmregissør (d. 1977)
- 1907 – Sigvald Bernhard Refsum, norsk lege
- 1916 – João Havelange, tidligere FIFA-president
- 1926 – Sir David Attenborough, britisk tv-personlighet
- 1935 – Jack Charlton, britisk fotballspiller
- 1940 – Rick Nelson, amerikansk sanger (d. 1985)
- 1945 – Keith Jarrett, jazzmusiker
- 1960 – Franco Baresi, italiensk fotballspiller

Døde


- 1319 – Kong Håkon V Magnusson
- 1842 – Jules Dumont d'Urville, fransk oppdager
- 1873 – John Stuart Mill, britisk filosof og økonom
- 1880 – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1806)
- 1936 – Oswald Spengler, tysk filosof og matematiker
- 1960 – John Henry C. Whitehead, britisk matematiker
- 1880 – Gustave Flaubert, fransk forfatter (f. 1821)
- 1975 – Avery Brundage, president i IOK (f. 1887)

Helligdager

---- Se også: 7. mai – 9. mai – 8. april – 8. juni – Historiske datoer

1945

Begivenheter

Utlandet


- Andre verdenskrig ender.
- 27. januar – Sovjetiske styrker befridde Auschwitz
- 4. februar – Jaltakonferansen
- 9. mars – Tokyo ble bombet. Over 80 000 omkom i ildstorm.
- 13. februar – Dresden bombet
- 16. april – Sovjetiske styrker innledet angrepet på Berlin
- 23. april – Sovjetiske styrker befridde Sachsenhausen og Ravensbrück
- 28. april – Benito Mussolini henrettet
- 30. april – Adolf Hitler begikk selvmord
- 4. mai – Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland)
- 8. mai – Full tysk kapitulasjon
- 16. juli – USA foretok den første prøvesprengning av en atombombe i New Mexico, USA.
- 6. august – USA slapp en atombombe over Hiroshima, Japan
- 9. august – USA slapp en atombombe over Nagasaki, Japan
- 2. september – Japan kapitulerte
- Josef Stalin begynnte prosessen med å innsette kommunistregimer i Øst- og Sentral-Europa
- 24. oktober – FN startet sin virksomhet
- 29. november – Josip Broz Tito valgt til leder i Jugoslavia
- 31. desember – Den japanske keiseren Hirohito frasa seg sin gudommelighet

Norge


- 12. januar – Norske polititropper fra Sverige tok seg inn i Finnmark.
- 13. januar – Jørstad jernbanebru ved Snåsa sprengt.
- 15. januar – Troppetransportskipet Donau senket av sabotører utenfor Drøbak.
- 21. januar – Tysk torpedolager i Horten sprengt.
- 23. januar – Norske Shells oljelager i Oslo sprengt.
- 8. februar – Statspolitisjefen Karl Marthinsen likvidert. 29 gisler henrettet som reprisalier.
- 8. februar – Den norske marinen kapret 11 taubåter og en redningsbåt i Fredrikstad
- 14. februar – I Oslo falt 3 mann fra Milorg D13 i kamp. Seks andre ble arrestert og senere henrettet.
- 20. februar – Quisling begynte å mobilisere og væpne Hirden. Planen var å mobilisere 12 000 mann.
- 23. februar – Marineverftet i Horten bombet.
- 21. februar – Ruteskipet Austri senket av britiske fly utenfor Stord. 18 nordmenn, 17 russiske fanger og et ukjent antall tyskere omkom.
- 4. mars – Norske flyktninger og soldater på Sørøya ble angrepet og kom i kamp med en tysk landgangsstyrke.
- 14. mars – Operasjon Betongblanding: Milorg og Kompani Linge sprengte samtidig jernbanen 20 steder på Østlandet. I tillegg ble et av NSBs administrasjonsbygg i Oslo, et antall lokomotiver og annet materiell sprengt.
- 24. mars – Havna i Egersund bombet.
- 2. april – Britiske Mosquitos angrep verftet i Sandefjord.
- 11. april – Trefning mellom Milorg og styrker fra Statspolitiet og Hirden i Åfjord.
- 25. april – Valløy oljeraffineri ved Tønsberg bombet. 53 omkom.
- 26. april – Milorg-basen Elg i Eggedal kom i kamp med en tysk styrke. 29 tyskere og 6 nordmenn omkom.
- 28. april – Milorg-basen Bjørn West i Hordaland kom i kamp med en tysk styrke. Kampen pågikk i flere døgn.
- 1. mai – Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
- 2. mai – Ved et kupp «bortførte» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.
- 4. mai – Det tyske hotellskipet Black Watch ble senket i Kilbotn sør for Harstad.
- 6. mai – Mannskaper fra en tysk ubåt tok til fange, torturerte og drepte seks sivilister på Hopseidet i Finnmark.
- 8. mai – De tyske styrkene i Norge kapitulerte ved midnatt
- 9. mai – Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige.
- 13. mai – Kronprins Olav kom tilbake til Norge.
- 10. mai – De første norske og allierte styrkene kom til Sør-Norge.
- 14. mai – Høyesterett trådte samme for første gang siden 1940.
- 22. juni – Einar Gerhardsens samlingsregjering utnevnt.
- 23. juni – Første nummer av avisen Verdens Gang kom ut.
- 26. juni – Norge undertegnet FN-charteret.
- 10. juli - Motorkutteren "Fanny" går på ei mine i Varangerfjorden. 5 omkommer.
- 14. juli – Hjemsendelsen av tyske soldater startet.
- 10. september – De gamle norske pengesedlene ble ugyldige. Det ble satt grenser for hvor mye den enkelte kan veksle inn, i et forsøk på å slette «svarte» formuer brakkebaroner og andre kan ha opparbeidet under okkupasjonen.
- 14. september – De sovjetiske styrkene i Norge startet tilbaketrekningen fra norsk territorium.
- 8. oktober – Stortingsvalg. Arbeiderpartiet fikk rent flertall
- 24. oktober &ndash: Vidkun Quisling henrettet.
- 31. oktober – Den allierte overkommando i Norge avviklet.
- 1. november – Einar Gerhardsen dannet en ren Arbeiderparti-regjering

Født

Utlandet


- 6. februar – Bob Marley, jamaicansk musiker (død 1981)
- 8. februar – Kinza Clodumar, naurisk politiker
- 23. februar – Georg Milbradt, tysk politiker
- 14. april – Ritchie Blackmore, britisk musiker
- 8. mai – Keith Jarrett, amerikansk jazzpianist
- 28. juli – Jim Davis, amerikansk tegneserieskaper (Pusur)
- 19. august – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple)

Norge


- 1. januar – Jan Mehlum, forfatter
- 14. januar – Liv Køltzow, forfatter
- 16. april – Britt Karin Larsen, dikter og forfatter
- 26. april – Paal-Helge Haugen, forfatter
- 23. juni – Kim Småge, forfatter
- 27. oktober – Arild Andersen, jazzbassist

Døde


- 12. april – Franklin D. Roosevelt, amerikansk president
- 28. april – Benito Mussolini, italiensk diktator fra 1922 til 1943 (f. 1883, skutt)
- 30. april – Adolf Hitler (f. 1889, selvmord)
- 1. mai – Joseph Goebbels (f. 1897, selvmord)
- 8. mai – Josef Terboven, tysk nazist og Rikskommisær i Norge under 2. verdenskrig
- 24. oktober – Vidkun Quisling, norsk politiker og offiser (f. 1887, henrettet)
- 21. desember – George S. Patton, amerikansk general
- 28. desember – Theodore Dreiser, amerikansk forfatter

Idrett


- Lyn blir første norgesmester (cupmester) i fotball etter krigen, etter å ha slått Fredrikstad 4-0 i finale-omkamp. (Første og andre kamp: 1-1 og 1-1)
- Norsk fotball 1945

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Wolfgang Pauli
- Kjemi – Artturi Virtanen
- Medisin – Sir Alexander Fleming, Ernst B Chain, Sir Howard Florey
- Litteratur – Gabriela Mistral
- Fred – Cordell Hullprisen for 1945 og Det internasjonale Røde Kors fikk prisen for 1944.

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Death Comes as the End (Det ender med døden)
- C. S. Lewis – That Hideous Strength
- Astrid Lindgren – Pippi Långstrump
- George Orwell – Animal Farm
- John Steinbeck – Cannery Row
- Mika Waltari – Sinuhe egyptiläinen (Egypteren Sinhue)
- Evelyn Waugh – Brideshead Revisited

Norge


- Johan Borgen – Ingen sommer
- Sigurd Evensmo – Englandsfarere
- Torborg Nedreaas – Bak skapet står øksen
- Torborg Nedreaas – Før det ringer tredje gang
- Tarjei Vesaas – Huset i mørkre Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945 – 1946 – 1947 – 1948 – 1949 – 1950 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1945年 ko:1945년 nb:1945 simple:1945 th:พ.ศ. 2488

Nasjonal Samling

Nasjonal Samling (NS) var et politisk parti stiftet 17. mai 1933 av lederen Vidkun Quisling. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 fikk NS ca. 2 % av stemmene. Ideologien var etter 1934 orientert mot nazisme og fascisme. Den militære organisasjonen ble kalt hirden. Under den tyske okkupasjonen ble Quisling fra 1. februar 1942 ministerpresident i en nesten ren NS-regjering som styrte på tyskernes nåde. Partiet hadde 44 000 medlemmer i 1943. Partiet opphørte å eksistere ved freden 8. mai 1945.

Kjente medlemmer av NS


- Albert Viljam Hagelin, forretningsmann og operasanger
- Tore Hamsun, kunstmaler og forfatter
- Jens Hundseid, tidl. landbruksminister, statsminister og parlamentarisk leder av Bondepartiet, se også Liste over norske statsministere
- Gulbrand Lunde, direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium
- Ragnar Skancke, ingeniør og professor i svakstrømsteknikk ved NTH

Se også


- Landssvikoppgjøret
- Rettskrivinga av 1941 Kategori:Norge under andre verdenskrig Kategori:Tidligere norske politiske partier

Arbeidsdepartementet

Arbeidsdepartementet var et norsk departement som opprettet 1. september 1885 og som ble nedlagt den 22. februar 1946. Videre har følgende departementer eksistert:
- 20. desember 1948–31. desember 1989: Kommunal- og arbeidsdepartementet
- 1. januar 1998–1. oktober 2004: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Kategori:Norske departementer

Tormod Hustad

Tormod Kristoffer Hustad (født 1889 i Sandvollan, Nord-Trøndelag, død 1973) var en norsk arkitekt og politiker (Nasjonal Samling). Hustad ble uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole (NTH) i høstsemesteret 1914. Fra 1923 var han ansatt ved NTH. Hustad tegnet flere større bygg, både private og offentlige. I Vidkun Quislings første regjering var Hustad landbruksminister. I september 1940 ble han utnevnt til kommisarisk statsråd i Arbeidsdepartementet. Han var arbeidsminister i Quislings regjering fra 1942 til 1944. I februar 1944 ble han etter tysk press og strid med Quisling fjernet fra regjeringen. I 1946 ble Hustad dømt til tvangsarbeid på livstid. Det er Hustad som har utformet ringen sivilingeniører og sivilarkitekter er berettiget til å bære hvis de er utdannet ved NTH, etter at han som student vant en internasjonal konkurranse. Hustad, Tormod Hustad, Tormod Hustad, Tormod Hustad, Tormod Hustad, Tormod

Kirke- og undervisningsdepartementet

Kirke- og undervisningsdepartementet er et tidligere norsk departement.

Historie

Etter at Norge var blitt en selvstendig stat i 1814, ble seks departement opprettet samme år. Kirke- og undervisningsdepartementet var det første og fikk betegnelsen 1. Departement. Dernest fulgte Justisdepartementet, Politidepartementet, Indredepartementet, Finans- og tolldepartementet og Departementet for krigsadministrasjonen. I 1982 ble departementet delt og ansvaret for kultursaker, høyere utdanning og forskning ble overført til det nye Kultur- og vitenskapsdepartementet. Etter nye omorganiseringer sist på 1980-tallet og i begynnelsen av 1990-tallet, ble departementet fra 1. januar 1991 til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Fra 1. januar 1990 ble det delt opp i Kirke- og Kulturdepartementet og Utdannings- og Forskningsdepartementet. Fra 1. januar 2002 ble avdelingene i det opprinnelige gamle departementet flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet da kirkesaker fra samme dato ble flyttet til det nyopprettede Kultur- og kirkedepartementet.

Se også


- Liste over norske kirke- og undervisningsministere Kategori:Norske departementer

Justisdepartementet

Justis- og politidepartementet skal sørge for at grunnleggende garantier om rettssikkerhet blir opprettholdt og utviklet. Et overordnet mål er å sikre samfunnets og enkeltmenneskets trygghet. Knut Storberget fra Arbeiderpartiet er justisminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Statssekretærer er Terje Moland Pedersen (Ap) og Anne Rygh Pedersen (Ap). Justisministererens politiske rådgiver er Astri Aas-Hansen (Ap). Justisdepartementet ble opprettet i 1818. Departementet har flere avdelinger:
- Plan- og administrasjonsavdelingen
- Politiavdelingen
- Sivilavdelingen
- Lovavdelingen
- Kriminalomsorgsavdelingen
- Rednings- og beredskapsavdelingen
- Polaravdelingen Den har i tillegg en informasjonsenhet og en analysestab. Pr. 2005 er det omlag 270 tilsatte i departementet.

Se også


- Liste over norske justisministre

Ekstern lenke


- [http://odin.dep.no/jd/ Justis- og politidepartementet - odin.dep.no] Kategori:Norske departementer

Jonas Lie (jurist)

Jonas Lie (født 1899 i Oslo, død 1945) var en norsk jurist, polititjenestemann og NS-politiker. Han hadde juridisk utdannelse og ble politimann i 1930. I 1931 ble han nestleder i Statspolitiet og spilte en viktig rolle i Menstadslaget samme år. Siden fulgte han bl.a. kommunisten Lev Trotskij til Mexico da han ble utvist fra Norge i 1936. Reichskommissar Josef Terboven utnevnte Jonas Lie til kommissarisk statsråd for «Politidepartementet» i 1940. Året etter ble han også sjef for Germanske SS Norge. Fra 1942 til 1945 var han «politiminister» i Vidkun Quislings kuppregjering. I denne stillinga var han ansvarlig for aksjonene mot jødene, nazifiseringen av politiet og som pådriver for dødsdommen mot politimannen Gunnar Eilifsen. Sammen med Johan Andreas Lippestad ledet han også tvangsevakueringa av Finnmark i 1944. Lie døde like før han skulle arresteres etter den tyske kapitulasjonen i Norge, antakelig av stress. Han er blitt omtalt som den viktigste, og mest forhatte, enkeltpersonen i NS etter Quisling. Jonas Lie var sønnen til forfatteren Erik Møinichen Lie og sønnesønn av den mer berømte Jonas Lie, men skreiv også sjøl bøker. I mellomkrigstida utgav politijuristen Jonas Lie flere kriminalromaner under pseudonymet Max Mauser, bl.a. En hai følger båten (1939). Han utgav også politifaglige og politiske skrifter.

Eksterne lenker


- [http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/l/l2.html#lie-jonas Om Jonas Lie i Norsk krigsleksikon] Lie, Jonas Lie, Jonas Lie, Jonas Lie, Jonas

Kulturdepartementet

Kultur- og kirkedepartementet er et norsk departement med ansvar for kultur-, kirke-, medie-, idretts- og lotterisaker.

Historie

Norge fikk et eget kulturdepartement for første gang i 1982, under navnet Kultur- og vitenskapsdepartementet. Før dette lå kultursakene under Kirke- og undervisningsdepartementet. Ansvaret for kultur- og kirkesaker har så flyttet fram og tilbake mellom departementene flere ganger. Kultur- og kirkedepartementet har vært departementets navn siden Bondevik II-regjeringen ble satt i funksjon (fra 1. januar 2001). Kirkesakene har også tidligere vært underlagt Kulturdepartementet, men ble flyttet til det nåværende Utdannings- og forskningsdepartementet da Åse Kleveland ble kulturminister. Loven krever at kirkeministeren skal være medlem av statskirken, og ansvaret for kirkesakene ble derfor flyttet på ny da Kristin Clemet ble utdannings- og forskningsminister.

Organisasjon

Avdelinger

Departementets ansatte er fordelt på 5 fagavdelinger, statsrådseksjonen og informasjonsenheten.
- Administrasjons- og økonomiavdelingen
- Idrettsavdelingen
- Kirkeavdelingen
- Kulturavdelingen
- Medieavdelingen

Underliggende etater


- Lotteritilsynet
- ABM-utvikling
- Arkeologisk museum i Stavanger
- Bunad- og folkedraktrådet
- Nasjonalbiblioteket
- Norsk kulturråd
- Norsk lokalhistorisk institutt
- Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
- Norsk språkråd
- Arkivverket
- Rikskonsertene
- Riksteatret
- Riksutstillinger
- Utsmykkingsfondet for offentlige bygg
- Medietilsynet
- Norsk filmfond
- Norsk filminstitutt
- Norsk filmutvikling
- Det praktisk-teologiske seminar
- Kirkerådet
- Opplysningsvesenets fond
- Den norske kirkes biskoper og bispedømmeråd

Politisk ledelse

Statsråd og sjef for departementet (kultur- og kirkeminister) er Trond Giske (Ap). Statssekretærer er Randi Øverland (Ap) og Mette Gundersen (Ap). Halvard Ingebrigtsen (Ap) er politisk rådgiver.

Se også


- Liste over Norges kulturministre Kategori:Norske departementer Kategori:Norsk kultur Kategori:Religion i Norge

Gulbrand Lunde

Dr. Gulbrand Oscar Johan Lunde (f. 1901 i Fana ved Bergen – 25. oktober 1942 var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929. Han sluttet seg til Nasjonal Samling. Han ble 9. april 1940 utnevnt til sosialminister i Quislings kuppregjering. Fra 25. september 1940 var han kst. statsråd for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og kulturminister for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet i Quislings regjering fra 1942 fram til sin død høsten samme år. Lunde var født og oppvokst i Bergen. Lunde studerte fra 191 ved Technische Hochschule in Zürich og ved universitetet i Freiburg. Han tok i 1925 doktorgrad i kjemi i Tyskland. I 1917 var han ansatt på kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929. Han skrev en rekke vitenskapelige avhandlinger i biokjemi og om vitaminer. Han sto sentralt i utviklingen av norsk hermetikkindustri. Han markerte seg rask som en tilhenger av Quislings NS, og var aktiv i valgkampen høsten 1933. Gulbrand Lunde var et av de første medlemene av Nasjonal Samling. Han var en av NS' fremste taler og var en effektiv administrator. I 1934 ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant i Stavanger. Fra 1935 var Lunde propagandasjef i NS og forfattet en rekke skrifter og publikasjoner. Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av Reichskommissar Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. Gjennom taler og foredrag trakk Lunde kulturhistoriske linjer fra vikingetiden frem til sin samtid for å underbygge sine meninger om den nasjonale utviklingen. Han omkom sammen med sin kone da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet Våge i Romsdalsfjorden. Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men etterforskningen konkluderte med at intet talte for annet enn en ulykke. Lunde, Gulbrand Lunde, Gulbrand Lunde, Gulbrand Lunde, Gulbrand Lunde, Gulbrand

Finansdepartementet

Finansdepartementet skal planlegge og iverksette den økonomiske politikken, samordne arbeidet med statsbudsjettet, sørge for at det offentlige får inn skatter og avgifter samt overvåke og utarbeide regler for finansmarkedene. Finansdepartementet ble opprettet i 1814, etter at Norge var blitt en selvstendig stat. Departementet skulle ivareta viktige oppgaver for den nye nasjonen knyttet til statens økonomi og finanser.

Politisk ledelse

Statsråd og sjef for Finansdepartementet (finansminister) er Kristin Halvorsen (SV). Statssekretærer er (pr. 21. oktober 2005) Roger Schjerva (SV), Geir Axelsen (Ap), Bjørn Arild Gram (Sp) og Roger Østlie Sandum (SV).

Se også


- Liste over Norges finansministre

Eksterne lenker


- [http://fin.dep.no/ Finansdepartementet] Kategori:Norske departementer Kategori:Norges økonomi

Forsyningsdepartementet

Forsyningsdepartementet var et norsk departement som ble etablert i 1939 og eksisterte frem til 1950:
- 1939-1942: Forsyningsdepartementet
- 1942-1950: Forsynings- og gjenreisningsdepartementet Kategori:Norske departementer

Norges regjeringer

Norges regjering siden 1814.

Regjeringer 1814–1884

Mellom 1814 og 1884 hadde man ingen fullstendige skifter av regjeringer, kun suppleringer. Derfor kan man bare skille mellom regjeringssjefene, som styrte i følgende perioder:
- Hermann Wedel-Jarlsbergs første regjering (1814–1822)
- Jonas Colletts regjering (1822–1836)
- Herman Wedel Jarlsbergs andre regjering (1836–1840)
- Severin Løvenskiold og Jørgen Herman Vogts regjering (1840–1856)
- Jørgen Herman Vogts regjering (1856–1861)
- Fredrik Stang d.e.s regjering (1861–1880)
- Christian August Selmers regjering (1880– 1. mars 1884)
- Christian Homann Schweigaards regjering (3. april 1884 – 26. juni 1884)

Liste over norske regjeringer 1884–1940


- Johan Sverdrups regjering (V) (26. juni 1884 – 13. juli 1889)
- Emil Stangs første regjering (H) (13. juli 1889 – 6. mars 1891)
- Johannes Steens første regjering (V) (6. mars 1891 – 2. mai 1893)
- Emil Stangs andre regjering (2. mai 1893 – 14. oktober 1895)
- Francis Hagerups første regjering (14. oktober 1895 – 17. februar 1898)
- Johannes Steens andre regjering (17. februar 1898 – 21. april 1902)
- Otto Albert Blehrs første regjering (21. april 1902 – 22. oktober 1903)
- Francis Hagerups andre regjering (22. oktober 1903 – 11. mars 1905)
- Christian Michelsens regjering (11. mars 1905 – 23. oktober 1907)
- Jørgen Løvlands regjering (23. oktober 1907 – 19. mars 1908)
- Gunnar Knudsens første regjering (19. mars 1908 – 2. februar 1910)
- Wollert Konows regjering (H, FV) (2. februar 1910 – 20. februar 1912)
- Jens Bratlies regjering (H, FV) (20. februar 1912 – 31. januar 1913)
- Gunnar Knudsens andre regjering (V) (31. januar 1913 – 21. juni 1920)
- Otto Bahr Halvorsens første regjering (21. juni 1920 – 22. juni 1921)
- Otto Albert Blehrs andre regjering (22. juni 1921 – 6. mars 1923)
- Otto Bahr Halvorsens andre regjering (6. mars – 30. mai 1923)
- Abraham Berges regjering (30. mai 1923 – 25. juli 1924)
- Johan Ludwig Mowinckels første regjering (25. juli 1924 – 5. mars 1926)
- Ivar Lykkes regjering (5. mars 1926 – 28. januar 1928)
- Christopher Hornsruds regjering (28. januar – 15. februar 1928)
- Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (15. februar 1928 – 12. mai 1931)
- Peder L. Kolstads regjering (12. mai 1931 – 14. mars 1932)
- Jens Hundseids regjering (14. mars 1932 – 3. mars 1933)
- Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (3. mars 1933 – 20. mars 1935)
- Johan Nygaardsvolds regjering (20. mars 1935 – 25. juni 1945; i eksil 1940–45)

Quislings regjering og tyskinnsatt okkupasjonsstyre 1940–1945


- Vidkun Quislings første regjering (9. april – 15. april 1940)
- Administrasjonsrådet (15. april – 22. september 1940)
- Josef Terbovens kommissariske statsråder (22. september 1940 – 1. februar 1942)
- Vidkun Quislings andre regjering (1. februar 1942 – 8. mai 1945)

Regjeringer etter 1945


- Einar Gerhardsens første regjering (Samlingsregjering) (25. juni – 5. november 1945)
- Einar Gerhardsens andre regjering (Ap) (5. november 1945 – 19. november 1951)
- Oscar Torps regjering (Ap) (19. november 1951 – 22. januar 1955)
- Einar Gerhardsens tredje regjering (Ap) (22. januar 1955 – 28. august 1963)
- John Lyngs regjering (H, KrF, Sp, V) (28. august – 25. september 1963)
- Einar Gerhardsens fjerde regjering (Ap) (25. september 1963 – 12. oktober 1965)
- Per Bortens regjering (H, KrF, Sp, V) (12. oktober 1965 – 17. mars 1971)
- Trygve Brattelis første regjering (Ap) (17. mars 1971 – 18. oktober 1972)
- Lars Korvalds regjering (KrF, Sp, V) (18. oktober 1972 – 16. oktober 1973)
- Trygve Brattelis andre regjering (Ap) (16. oktober 1973 – 15. januar 1976)
- Odvar Nordlis regjering (Ap) (15. januar 1976 – 4. februar 1981)
- Gro Harlem Brundtlands første regjering (Ap) (4. februar – 14. oktober 1981)
- Kåre Willochs regjering (H) (14. oktober 1981 – 8. juni 1983); (H, KrF, Sp) (8. juni 1983 – 9. mai 1986)
- Gro Harlem Brundtlands andre regjering (Ap) (9. mai 1986 – 16. oktober 1989)
- Jan P. Syses regjering (H, KrF, Sp) (16. oktober 1989 – 3. november 1990)
- Gro Harlem Brundtlands tredje regjering (Ap) (3. november 1990 – 25. oktober 1996)
- Thorbjørn Jaglands regjering (Ap) (25. oktober 1996 – 17. oktober 1997)
- Kjell Magne Bondeviks første regjering (KrF, Sp, V) (17. oktober 1997 – 17. mars 2000)
- Jens Stoltenbergs første regjering (Ap) (17. mars 2000 – 19. oktober 2001)
- Kjell Magne Bondeviks andre regjering (H, KrF, V) (19. oktober 2001 – 17. oktober 2005)
- Jens Stoltenbergs andre regjering (Ap, SV, Sp) (17. oktober 2005 –)

Se også


- Norges regjering
- Liste over de lengstsittende norske statsministre
- Liste over norske statsministere
- Liste over norske utenriksministere
- Liste over norske finansministere
- Liste over norske kulturministere Norges regjeringer

Kategori:Norge under andre verdenskrig

Kategori:Norges historie Kategori:Andre verdenskrig

São João da Barra

São João da Barra é um município e cidade do Estado do Rio de Janeiro, mesorregião do Norte Fluminense, microrregião de Campos dos Goytacazes. Possui área de 458,611 km², tendo sido criado em 1677. Categoria:Municípios do Rio de Janeiro

mieszne gry transport biaystok hotels Amsterdam warsaw map spielautomaten










































:: RELATED NEWS ::