:: wikimiki.org ::
| Jødedommen |
JødedommenJødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, og moderreligion for kristendommen. Også islam og bahá'í er utviklet fra jødedommen. Den hebraiske Bibelen, Tanakh, er også hellig skrift for de kristne og kalles av dem det Gamle Testamentet. Jødedommen er en abrahamisk religion.
I det 1. århundre fantes en rekke jødiske sekter, fariseere, saddukeere, zelotter, essenere og kristne. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse sektene, bortsett fra to. De kristne brøt etterhvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevet i form av rabbinsk jødedom, det som idag simpelthen kalles jødedom.
Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter jødenes kultur. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevisthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både nasjon og religion. Når man konverterer til jødedommen konverterer man ikke bare til en tro men man blir også "naturlige innbyggere" i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen - når Rut i Bibelen forteller Naomi: "Ditt folk er mitt folk".
I andre religioner er det vanlig med periodiske pilgrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om "Neste år i Jerusalem", så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor Jerusalem var hjertet.
Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en siddúr (bønnebok). En ber i utgangspunktet tre ganger daglig — enten privat eller i synagogen.
Kategori:Jødedom
ja:ユダヤ教
simple:Judaism
Kristendommen
Kristendom er en monoteistisk religion som utgår fra jødedommen, og innebærer troen på Jesus fra Nasaret som Kristus (Messias), jødenes og verdens frelser, og på de læresetninger som ble nedtegnet i Det nye testamente, den andre delen av Bibelen. Kristendommen er en abrahamisk religion.
Den startet som en av mange jødiske sekter i Palestina. I år 312 e. Kr. konverterte den romerske keiser Konstantin I, og ved ediktet i Milano året etter innførte han trosfrihet for de kristne. Olav den Hellige får gjerne æren for å ha kristnet Norge, men prosessen tok nok mye lengre tid enn som så. Landets første kristne konge var Håkon Adalsteinsfostre, som regjerte i perioden 935-961 e.Kr. Han ble døpt i England. Også Olav Trygvasson (995-1000 e.Kr.) var kristen. Han regnes dessuten for å ha vært den første som bygde kirke i landet. Fram til reformasjonen (1536-1537) var Norge katolsk, siden da har landet hatt evangelisk-luthersk statsreligion. Det finnes ca. 2 milliarder kristne i verden.
Troslære
På grunn av splittelsen mellom forskjellige retninger innen kristendommen er det ikke mulig å sammenfatte en felleskristen troslære utover visse fundamentale punkter, og selv i forhold til disse punktene kan det være forskjeller i forståelsen av læren. Disse forskjellene fører i enkelte tilfeller til at det er strid om hvorvidt enkelte samfunn i det hele tatt kan kalles kristne; i det nedenstående er også disse samfunnene inkludert.
Monoteisme
Kristendommen er monoteistisk, det vil si at den bekjenner at det finnes én og bare én gud, og at dette er den Abrahams og Moses' Gud som er beskrevet i Det gamle testamente.
Et meget stort flertall av kristne definerer Gud i forhold til treenighetslæren som en gud som eksisterer i tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellige Ånd, slik det er definert i f.eks. Den nikenske trosbekjennelse. Et mindretall, hvor unitarer og Jehovas vitner er de mest fremtredende, avviser treenighetslæren.
Det finnes også grupper som mener at det kan finnes flere guder, men at kristne kun skal dyrke én av dem.
Jesus Kristus
Hovedartikkel: Kristologi
Ordet kristen betyr «tilhører Kristus» eller «av Kristus». Den forståelse flertallet av kristne har av hvem Jesus Kristus er, er at han var inkarnasjonen av Gud, det vil si Gud som ble menneske, og at han var den Messias som er nevnt i Det gamle testamente (Kristus er en gresk form av Messias). Dette betyr at man anser Jesus Kristus for å være Gud i en av sine tre personer.
Enkelte, som Jehovas vitner mener at Jesus var guddommelig, men ikke Gud. De identifiserer ham med erkeengelen Mikael, som han var før han steg ned til jorden og ble igjen etter sin jordiske død.
Frelse
Hovedartikkel: Frelse (kristendom)
Kristne tror at de som tror på Jesus Kristus oppnår frelse, det vil si evig liv i Guds nærvær. Det kan sies at det er et fellestrekk av man ser på frelse som et resultat av Guds nåde og ikke av menneskelige gjøremål. Det er dog stor forskjeller i hvordan man tolker dette i praksis. Et eksempel er forståelsen av gode gjerninger; enkelte kirkesamfunn tror at gode gjerninger bidrar til å oppnå Guds nåde mens andre tror at gode gjerninger er noe som følger av at Gud virker i den som er frelst.
Frelsestidspunktet er også noe som varierer; enkelte kirkesamfunn tror at man blir frelst idet man bekjenner seg til Jesus Kristus, mens andre tror at frelsen er noe som avgjøres etter ens død.
Åpenbaring
Kristendommen er en åpenbaringsreligion. Den åpenbaring som anerkjennes av alle kristne er Bibelen, som dels er åpenbart gjennom jødene og dels fra Kristus gjennom apostlene. I de protestantiske kirker regnes dette som den eneste åpenbaringen (sola scriptura).
I katolsk og ortodoks kristendom mener man det er to kilder til åpenbaringen: Skriften (Bibelen) og tradisjon. Sistnevnte er den delen av Kristi lære som apostlene formidlet til uten at den ble eksplisitt skrevet ned.
Mormonerne har også en tilleggsåpenbaring, Mormons bok, som ikke anerkjennes av noen andre kirkesamfunn.
Retninger
Kristendommen kan grovt inndeles i den protestantiske, den katolske og den ortodokse kirke.
Protestantismen, et begrep som omfatter blant annet lutherdom, kalvinisme, anglikanisme, baptisme med mer, dominerer Nord-Europa (Nord-Tyskland og Nederland, Norden, Baltikum (til Riga i syd) og Storbritannia). Protestantismen omfatter de kirkene som ble dannet som en følge av reformasjonen.
Den katolske kristendommen dominerer Syd-Tyskland, Frankrike, Italia, Østerrike, Polen, Republikken Irland, Baltikum (til Riga i nord) og resten av Syd-Europa, foruten østeuropeiske land som Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn. I land som Sveits er befolkningen delt nesten på midten mellom katolsk og protestantisk. Katolsk kristendom dominerer også i Latin-Amerika, i USA og Canada er det delt omtrent likt mellom protestantisk og katolsk. Kristendommen som helhet, både protestantisk og katolsk, er på fremmarsj i Afrika og Asia.
Den ortodokse kristendommen dominerer i Øst-Europa og på Balkan, og den står sterkt enkelte steder i USA. De ortodolse kirkene oppstod med den store splittelsen mellom østkirken og vestkirken i 1054. Den øslige kristendom kan også omfatte flere kirker i Orienten og Asia, se Orientalske ortodokse kirker.
Historie
Hovedartikkel: Kirkehistorie
Apostelkirken
Kristendommens historie starter med det som ofte kalles en jødisk sekt bestående av apostlene og kretsen omkring dem. Denne tidligste perioden er beskrevet i Apostlenes gjerninger. Ifølge den beretningen var apostlene først usikre på hva de skulle gjøre når de ikke lenger hadde Jesus hos seg, men i pinsen, kort tid etter Jesu død, mottok de Den hellige Ånd, og et stort antall mennesker lot seg døpe. Deretter begynte en omfattende misjonsvirksomhet, og det ble opprettet kirker i en rekke byer i middelhavsområdet, og etter tradisjonen også i India.
Allerede i den første tiden oppsto forfølgelser, først fra jødene. Kirkens protomartyr er Stefan diakonen, som ble steinet til døde i Jerusalem. En av de som sto bak denne henrettelsen var en Saulus, som senere ble omvendt og er bedre kjent som apostelen Paulus.
Oldkirken
Etter apostlenes død eksisterte en kirke som var stor nok til å kunne overleve, på tross av flere bølger av forfølgelser, nå i romernes regi. Kristendommen spredde seg til et større område, og fikk fotfeste blant annet i større deler av Italia og Frankrike i løpet av 2. og 3. århundre. Det ble bygget opp et omfattende kirkelig hierarki, og misjonærer ble sendt til store deler av det europeiske kontinentet og til De britiske øyer.
Frem til begynnelsen av det 4. århundre var kristendommen det meste av tiden forbudt innenfor Romerriket, men med keiser Konstantin kom vendepunktet. Kristendommen ble først tillatt, så ble den statens religion, og deretter eneste tillatte religion. I Nord-Europa og på De britiske øyer var situasjonen en annen; der skulle det gå lengre tid før man aksepterte den nye relgionen.
Middelalderen
I løpet av tiden frem til det første årtusenskiftet ble også størsteparten av Nord-Europa omvendt. Samtidig mistet man store områder i Midt-Østen, der islam i det 7. århundre etablerte seg og hadde voldsom fremgang.
I Vest-Europa ble kirken svært nært knyttet til kongemakten, og det oppsto en form for nasjonalkirker, som dog var underlagt Den hellige stol. Kirken var mange steder en av de største landeiere, ofte helt på høyde med monarken, og biskopene hadde ofte stor verdslig makt. Klostervesenet, som hadde oppstått i oldkirken, vokste seg svært stort, og klostrene ble viktige kunnskapssentre som flere steder utviklet seg til universiteter.
I middelalderen fant også det store skisma mellom øst- og vestkirken sted. Dermed hadde man to store retninger, som begge kunne føre linjer helt tilbake til oldkirken.
Reformasjonen
Hovedartikkel: Reformasjonen.
Mot slutten av middelalderen oppsto flere protestbevegelser innenfor kirken. Protester hadde også forekommet tidligere, men det dreide seg da for det meste om spørsmål som omhandlet kirkens verdslige makt, eller at mindre grupper brøt med de romerske kirken og dannet egne kirkesamfunn. De nye bevegelsene var annerledes, både i forhold til omfang og tilnærming. Det ble i stadig større grad tatt opp teologiske spørsmål, også fra personer med en posisjon i kirken, som teologen og presten Martin Luther. Konflikten endte i en omfattende splittelse i vestkirken.
Se også
- Religion
- Gud
- Teologi
- Åpenbaring
- Profeter
- Profeti
- De ti bud
ja:キリスト教
ko:기독교
ms:Kristian
simple:Christianity
th:คริสต์ศาสนา
zh-min-nan:Ki-tok-kàu
Bahai, Haifa i Israel.]]
Bahá'í-troen
- er den yngste av av de monoteistiske verdensreligionene. Den har totalt over seks millioner tilhengere på alle kontinenter. Religionen er den nest mest geografisk spredte etter kristendommen. Grunnleggeren Bahá'u'lláh
- (1817-1892) understreker «menneskehetens enhet, slår fast at de store religionene er som kapitler i én bok og formulerer visjonen av en ny verdensorden basert på åndelige prinsipper».
Bakgrunn
I Iran år 1844 forkynte Báb
- (1819-1850) at han var forløperen til den lovede i alle religioner. Bábs følgesvenner ble kallt bábíer. Bahá'u'lláh ble raskt en av Bábs ledende forkynnere og i 1863 i Bagdad grunnla han bahá'í-religionen. Etter Bahá'u'lláhs forvisning og bortgang i det Hellige landet i 1892 fortsatte hans sønn `Abdu'l-Bahá
- (1844-1921) utbredelsen av troen. `Abdu'l-Bahás barnebarn Shoghi Effendi (1897-1957) ble utpekt till bahá'í-troens Beskytter. Under hans inspirerte ledelse vokste troen globalt. I dag ledes det internasjonale bahá'í-samfunnet av det demokratisk valgte Universelle Rettferdighetens Hus, med sete på Karmelberget i byen Haifa i det nordlige Israel.
Sosiale prinsipper
De sentrale prinsippene er Guds enhet, en skapende kraft, Gud, som gjør seg kjent for menneskene via Guds budbærere (eller profeter). Uavhengig søken etter sannheten kreves og man må frigjøre seg fra fordommer og overtro. Bahá'u'lláh mener at religion og vitenskap må være i harmoni. Religion må danne grunnlaget for enhet og kjærlighet. Like rettigheter for kvinner og menn behøves for denne tidsalderen. Et internasjonalt hjelpespråk bør utvikles og grunnleggende utdannense for alle er nødvendig for økt forståelse og bedre kommunikasjon mellom landene. Det kreves også en rettferdig fordeling av jordens ressurser. Bahá'u'lláh påpeker nødvendigheten av utviklingen av globale føderale institusjoner for å sikre verdensfred. En felles valuta og myntenhet foreslås, for å forenkle økonomiske transaksjoner og forene verdens nasjoner.
Bahá'íenes helligste bok og hovedverk er Kitáb-i-Aqdas skrevet av Bahá'u'lláh selv i 1873. Boken består av 190 vers og utdypende kommentarer. Inneholdet spenner fra lover, formaninger, profetier, leveregler, arverett, organisering av et fremtidig verdenssamfunn. Den ble oversatt til engelsk i 1992. Andre hovedbøker er Visshetens bok Kitab-i-Iqan og De skjulte ord.
Báb etablerte den nye tidsalderen med en ny kalender med året delt inn i 19 måneder bestående av 19 dager. Hver måned har et av Guds navn. Året har 9 helligdager. I tillegg er det fire/fem skuddårsdager. Nyttår feires når solen går inn i stjernebildet Væren. Dette skjer enten 20., 21. eller 22. mars.
Ritualer
Noen få og enkle ritualer finnes:
- Et kort ekteskapsvers leses
- Noen få begravningsregler finnes
- Bahá'íer skal:
- lese obligatoriske bønner hver dag og vende seg mot Qiblih (tilbedelsens punkt)
- lese de hellige skrifter morgen og kveld
- gjøre en pilgrimsreise en gang i livet om de har mulighet
- undervise i Bahá'u'lláhs tro
- betaling av Guds rett
- støtte Bahá'í-saken praktisk, og økonomisk
(
- ) Skrivemåte og betydning
- Bahá'u'lláh (بهاءالله på arabisk) betyr Guds Herlighet
- Báb (باب på arabisk) betyr Porten
- Bahá'í (Arab.) betyr den som følger lyset
- `Abdu'l-Bahá (Arab.) betyr Bahás tjener
Eksterne lenker
- [http://www.bahai.no/ Bahá'í-samfunnets Norske hjemmeside]
- [http://www.bahai.org/ International Bahá'í Community hjemmeside]
- [http://reference.bahai.org Bahá'í Reference Library]
- [http://www.bahaindex.com/ Engelsk lenksamling: Bahai Index]
- [http://bahai-library.org Bahá'í Academics Resource Library]
- [http://www.bahaiworldnews.org Bahá'í World News Service]
- [http://www.bic-un.bahai.org Bahá'í International Community Statement Library]
- [http://www.planetbahai.com/ Engelsk lenksamling: Planet Bahai]
- [http://www.bahaiprayers.org/ Bahá'í-bønner på ulike språk]
- [http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/bahai.htm Artikkel av Geir Winje]
Kategori:Bahá'í
ja:バハーイー教
ko:바하이 신앙
ms:Bahai
th:บาไฮ
Bibelen
Bibelen (gjennom latin fra gresk βιβλιος ‘bok’). er en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion.
Bibelen utgis i dag på 2.355 språk (2003).
Bibelens innhold
Bibelen består av to samlinger av skrifter som innen kristen tradisjon oftest kalles Det gamle testamente og Det nye testamente.
Det gamle testamente, eller den hebraiske Bibelen, er en samling av hebraiske (og arameiske) skrifter som blir ansett å ha vært endelig fastsatt ved begynnelsen av den moderne tidsregning. Den hebraiske Bibelen foreligger i tre hovedversjoner: Den samaritanske Toráen, som inneholder en egen samaritansk versjon av de fem Mosebøkene på hebraisk; Tanákh, som inneholder en jødisk versjon av Toráen eller de fem Mosebøkene og i tillegg de profetiske og poetiske skrifter; og Septuaginta, som inneholder en gresk oversettelse og fortolkning av Tanákh med 'tillegg', inkludert de deuterokanoniske skriftene. Det kristne Gamle testamente varierer noe i faktisk innhold, men er vanligvis en oversettelse som kombinerer elementer fra Tanákh-tradisjonen og Septuaginta-tradisjonen — med mer vekt på Tanákh-tradisjonen i protestantisk kristendom og mer vekt på Septuaginta i katolsk og ortodoks kristendom.
Den gamle testamentet eller den hebraiske Bibelen blir ansett som hellig i jødedommen, kristendommen, islam og bahá'í.
Det nye testamente er skrevet på den senantikke greske språkformen koiné. Det nye testamente er ansett som hellig i kristendommen, islam og bahá'í. Jødedommen anser ikke Jesus for å være Messias, og anerkjenner ikke Det nye testamente som kanonisk.
Tradisjonelt er forskningsfeltet inndelt i isagogikk eller innledningsvitenskap, som angår skriftenes litterære art, tilblivelse og forfatterskap, tekst- og kanonhistorie, som er utforskningen av de eldste bibelhåndskriftene og utviklingen mot en skriftsamling som av kirken ble ansett som kanon, eksegese eller fortolkning, som er utleggelsen av tekstene og hvor metodene kan variere, og bibelteologi som er den systematiske, tematiske fremstilling av tekstenes teologiske posisjoner.
Se også
- Bøker i Bibelen
Eksterne lenker
- [http://www.bibelen.no/ Bibelen på norsk, søkbar]
Kategori:Kristendom
Kategori:Jødedom
Kategori:Hellige skrifter
ja:聖書
ko:성서
zh-min-nan:Sèng-keng
simple:Bible
Det gamle testamentet:Denne artikkelen handler om Den hebraiske bibelen i hovedsaklig kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.
----
Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift, og som den eldste del av Bibelen også del av kristendommens hellige skrift. Den består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene lov, historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).
Jødisk tradisjon
I jødedommen kalles Det gamle testamente Tanakh (תנ״ך), en sammensetning av navnene for de tre delene:
- Torá [תּוֹרָה] ("Loven"; også kalt Læren eller Instruksjonen)
- Nebiim [נְבִיאִים] ("Profetene")
- Ketubim [כְּתוּבִים] ("Skriftene" eller "Helligskriftene")
Både inndelingen og rekkefølgen er annerledes enn i den kristne versjonen, men innholdet er i all hovedsak det samme som i den versjonen som brukes av protestantiske kirker.
Etiopiske jøder aksepterer også de deuterokanoniske bøker som del av den jødiske Bibelen.
I det 3. århundre f.Kr. laget jødiske lærde en oversettelse av Mosebøkene til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske Bibelen og de deuterokanoniske bøker, og er rettesnor både for den katolske og den ortodokse versjonen.
Kristen tradisjon
I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke består Det gamle testamente av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv deuterokanoniske bøker.
I protestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter Reformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.
Liste over bøkene
Den jødiske kanon (jødisk rekkefølge)
# Torá
## Første Mosebok
## Andre Mosebok
## Tredje Mosebok
## Fjerde Mosebok
## Femte Mosebok
# Nebiim (Profetene)
## Nebiim risjonim (De tidlige profetene)
### Josva
### Dommerne
### Samuel
#### Første Samuelsbok
#### Andre Samuelsbok
### Kongene
#### Første Kongebok
#### Andre Kongebok
## Nebiim aharonim (De senere profetene)
### Jesaja
### Jeremia
### Esekiel
### Teré asár (De tolv (mindre profetene))
#### Hosea
#### Joel
#### Amos
#### Obadja
#### Jona
#### Mika
#### Nahum
#### Habakkuk
#### Sefanja
#### Haggai
#### Sakarja
#### Malaki
# Ketubim (Skriftene)
## Salmenes bok
## Salomos ordspråk
## Job
## Megillot (Skriftrullene)
### Høysangen
### Rut
### Klagesangene
### Forkynneren
### Ester
## Daniel
## Esra–Nehemja:
### Esra
### Nehemja
## Krønikebøkene:
### Første Krønikebok
### Andre Krønikebok
Den jødiske kanon (kristen rekkefølge)
- Første Mosebok
- Andre Mosebok
- Tredje Mosebok
- Fjerde Mosebok
- Femte Mosebok
- Josva
- Dommerne
- Rut
- Første Samuelsbok
- Andre Samuelsbok
- Første Kongebok
- Andre Kongebok
- Første Kronikebok
- Andre Krønikebok
- Esra
- Nehemja
- Ester
- Job
- Salmenes bok
- Salomos ordspråk
- Forkynneren
- Høysangen
- Jesaja
- Jeremia
- Klagesangene
- Esekiel
- Daniel
- Hosea
- Joel
- Amos
- Obadja
- Jona
- Mika
- Nahum
- Habakkuk
- Sefanja
- Haggai
- Sakarja
- Malaki
De deuterokanoniske eller apokryfe bøker
- Tobit
- Judit
- Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester)
- Visdommens bok
- Sirak
- Baruk
- Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel)
- Første Makkabeerbok
- Andre Makkabeerbok
Kategori:Det gamle testamente
Kategori:Bibelen
Kategori:Jødedom
Kategori:Kristendom
ja:旧約聖書
zh-min-nan:Kū-iok Sèng-keng
1. århundre(1. århundre f.Kr. – 1. århundre – 2. århundre)
Se også
- Århundre
2000
ja:1世紀
ko:1세기
Bibelen
Bibelen (gjennom latin fra gresk βιβλιος ‘bok’). er en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion.
Bibelen utgis i dag på 2.355 språk (2003).
Bibelens innhold
Bibelen består av to samlinger av skrifter som innen kristen tradisjon oftest kalles Det gamle testamente og Det nye testamente.
Det gamle testamente, eller den hebraiske Bibelen, er en samling av hebraiske (og arameiske) skrifter som blir ansett å ha vært endelig fastsatt ved begynnelsen av den moderne tidsregning. Den hebraiske Bibelen foreligger i tre hovedversjoner: Den samaritanske Toráen, som inneholder en egen samaritansk versjon av de fem Mosebøkene på hebraisk; Tanákh, som inneholder en jødisk versjon av Toráen eller de fem Mosebøkene og i tillegg de profetiske og poetiske skrifter; og Septuaginta, som inneholder en gresk oversettelse og fortolkning av Tanákh med 'tillegg', inkludert de deuterokanoniske skriftene. Det kristne Gamle testamente varierer noe i faktisk innhold, men er vanligvis en oversettelse som kombinerer elementer fra Tanákh-tradisjonen og Septuaginta-tradisjonen — med mer vekt på Tanákh-tradisjonen i protestantisk kristendom og mer vekt på Septuaginta i katolsk og ortodoks kristendom.
Den gamle testamentet eller den hebraiske Bibelen blir ansett som hellig i jødedommen, kristendommen, islam og bahá'í.
Det nye testamente er skrevet på den senantikke greske språkformen koiné. Det nye testamente er ansett som hellig i kristendommen, islam og bahá'í. Jødedommen anser ikke Jesus for å være Messias, og anerkjenner ikke Det nye testamente som kanonisk.
Tradisjonelt er forskningsfeltet inndelt i isagogikk eller innledningsvitenskap, som angår skriftenes litterære art, tilblivelse og forfatterskap, tekst- og kanonhistorie, som er utforskningen av de eldste bibelhåndskriftene og utviklingen mot en skriftsamling som av kirken ble ansett som kanon, eksegese eller fortolkning, som er utleggelsen av tekstene og hvor metodene kan variere, og bibelteologi som er den systematiske, tematiske fremstilling av tekstenes teologiske posisjoner.
Se også
- Bøker i Bibelen
Eksterne lenker
- [http://www.bibelen.no/ Bibelen på norsk, søkbar]
Kategori:Kristendom
Kategori:Jødedom
Kategori:Hellige skrifter
ja:聖書
ko:성서
zh-min-nan:Sèng-keng
simple:Bible
Jerusalem
Jerusalem (hebraisk ירושלים el. ירושלם, arabisk القدس, transkr. Al-Quds, norsk historisk navn Jorsal) er sannsynligvis verdens mest omstridte by. Som hovedstad i det historiske Israel/Judea er den jødenes og de kristnes hovedby. Den har også religiøs betydning for muslimene.
Israel gjør krav på byen som sin hovedstad, men det er ikke internasjonalt anerkjent, derfor ligger nesten alle ambassader i Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Også palestinerne gjør krav på Jerusalem som hovedstad i Palestina. Etter FNs delingsplan fra 1947 skal Jerusalem være en internasjonal by under FNs overhøyhet. I 1967 okkuperte Israel hele byen. Da Israel vedtok en lov som hevdet at byen var Israels «evige og udelelige hovedstad», vedtok FNs sikkerhetsråd (resolusjon 478) at Israels beslutning var null and void and must be rescinded forthwith. Resolusjonen instruerte også FNs medlemsland til ikke å ha diplomatisk representasjon i Jerusalem. Costa Rica og El Salvador flyttet dog ambassadene sine tilbake til Jerusalem i 1984.
I Jerusalem ligger blant annet helligdommene:
- Jesu grav
- Klippemoskeen
- Klagemuren
Se også
- Kongeriket Jerusalem
Kategori:Kristendom
kategori:Jødedom
kategori:Byer i Israel
ja:エルサレム
ko:예루살렘
ms:Baitulmuqaddis
simple:Jerusalem
SiddurSiddúr (hebraisk סדור el. סידור) er en jødisk bønnebok for hverdager og/eller shabbát. En siddur inneholder ofte også bønner for de tre valfartsfestene pesah (påske), sjabu‘ót (pinse) og sukkót (løvhyttefesten). En bønnebok for spesielle helligdager blir gjerne kalt mahzór.
Ulike etniske retninger av jødedommen som sefardiske jøder og askenasiske jøder har ulik utforming av sine siddurím.
Kategori:Jødedom
Kategori:JødedomKategori:Religion
ja:Category:ユダヤ教
Oakville, MOOakville, Missouri
Sennik online Dorota Rabczewska accommodation in valencia sylwester na sowacji aliasy
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
Celebrimbor
Celebrimbor is a fictional character In J. R. R. Tolkien's Middle-earth. His name means "silver fist" or "Hand of silver" in Sindarin.
He was born in Valinor, the son of Curufin, fifth son of Fëanor (son of Finwë and his first wife 's film The Lord of the Rings: The Return of the King.]]
Barad-dûr (Sindarin "Dark Tower", sometimes given as The Barad-dûr) (Lugburz in Black Speech) is the fortress of Sauron in the
|
Nenya
In the fiction of J. R. R. Tolkien, Nenya, also named the Ring of Adamant and the Ring of Water, is one of the Rings of Power, specifically, one of the Three Rings of the Elves of Middle-earth. The name is derived from the Quenya nén meaning water.
In Middle-earth, the fantasy universe of J. R. R. Tolkien, Narya (the Ring of Fire or Red Ring) is one of the Rings of Power, specifically one of the "Three Rings for the Elven Kings under the sky".
Created by Celebrimbor after Annatar
|
Centralizer and normalizer
In group theory, the centralizer and normalizer of a subset S of a group G are subgroups of G which have a restricted action on the elements of S and S as a whole, respectively. These subgroups provide insight into the structure of G.
Definitions
The centralizer of an element a of a group G (written as CG
|
Elendil
In Middle-earth, the fantasy universe of J. R. R. Tolkien, Elendil is a heroic figure. Known as Elendil the Tall (Tolkien puts his height at a lofty 7'11") or Elendil the Fair, he is the father of Isildur and Anárion, last lord of Andúnië, and the first High King of
|
Bowling for Columbine
Bowling for Columbine is a film directed by and starring Michael Moore. It won an Academy Award in the category of Documentary, and has received both praise and criticism, both for the genre which it occupies (creative documentary), as well as what it claims. The film opened on October 11, 2002, and internationalized Moore's previously cultish American status.
The film won the 55th Anniversary Pri
|
Stata Center
The Ray and Maria Stata Center is a 430,000-ft² (40,000 m²) academic complex designed by Pritzker Prize-winning architect Frank Gehry for the Massachusetts Institute of Technology. The building opened for initial occupancy on March 16, 2004. It sits on the si
|
Texas War of Independence
The Texas Revolution was a war fought from October 2, 1835 to April 21, 1836 between Mexico and the Tejas portion of the Mexican state of Coahuila y Tejas. Tejanos and Texians (anglo settlers in Texas) revolted soon after confederacy (disambiguation)
The Confederate States of America—also referred to as the Confederate States, CSA, the Confederacy and Dixie (colloquially)—was a splinter nation off the United States of America that existed between 1861 and 1865. It was located in
|
|
